Bøker

Liv død og drag

Med sine uendelige setninger, bidrar «Den endeløse sommeren» med en musikalsk refleksjon over menneskets vilkår.

Bilde 1 av 2

ROMAN

Madame Nielsen

«Den endeløse sommeren»

Oversatt av Knut Johansen

Pelikanen Forlag

Da Madame Nielsen den 21. september i år var på litteraturarrangementet Litteratur på Blå, var også oversetteren av boka, Knut Johansen, til stede. Mot slutten av arrangementet kommenterte Johansen vanskeligheten med å oversette Nielsens uendelige setninger i «Den endeløse sommeren». Etter å ha revet seg i håret over hvordan han skulle oversette de kronglete, lange og kommaspekkede setningene, kapitulerte han til slutt. Jo, setningsstrukturen skulle beholdes også på norsk, sa Johansen til publikum på Litteratur på Blå, fordi språket skal skrike.

Ikke bare skriker det, men det får nesten leseren til å skrike også. Den fjerde setningen i boka strekker seg over to og en halv side, er full av innskutte bemerkninger og rommer så mye informasjon at man nesten er utmattet før man begynner å lese.

Handlingen i boka spinner rundt et herskapshus og en familie som lever på Fyn i Danmark. Hovedpersonene i boka er moren og datterens kjæreste, som blir beskrevet som «gutten, som kanskje er en jente, men ennå ikke vet det». Moren er bokas omdreiningspunkt og med sin aristokratiske skikkelse dirigerer hun historien videre side for side. Når familien løses opp på grunn av en dramatisk episode der stefaren i familien truer familien med gevær, starter moren, datteren og de to yngste sønnene et nytt liv. Det er etter dette at den endeløse sommeren starter. Herskapshuset, som nå ikke lenger tynges av stefarens sjalusi og mistenksomhet, omformes til et hippielignende kollektiv der drømmer aldri avfeies og sommeren varer evig.

På samme måte som setningene brytes opp av innskutte setninger, brytes handlingen i romanen opp av digresjoner. Livshistoriene til de ulike karakterene flettes inn på ulike vis, men alltid som bisetninger. Denne skrivemåten gir assosiasjoner til Virginia Woolfs «To the lighthouse» der liv, død og flere tiår springes over på få sider og av og til i en parentes. Noe lignende gjenfinner man i den lemfeldigheten Nielsen befatter seg med livet i all sitt mangfold på.

Undertittelen til «Den endeløse sommeren» er «Et rekviem». Rekviem betyr dødsmesse, en beskrivelse boka lever opp til både på grunn av språkets musikalitet, men også på grunn av dødens tilstedeværelse i teksten. Døden er en naturlig del av livet og også av denne romanen. Som Nielsen skriver: «Her finner stemmen endelig sted og kan falle til ro, i døden, som er det tyngdepunktet den hele tiden har vært dratt mot og slynger sine linjer omkring: Av jord er du kommet, til jord skal du bli, av jord skal du igjen oppstå.»

For meg er begynnelsen av boka, det uutholdelige scenarioet der far holder familien som gissel, det som gjør mest inntrykk. Denne scenen er en tematisering av misogyni og en manns terrorisering av en kvinne, et ikke ukjent fenomen. Den peker også mot en diskusjonene rundt en vanskelig mannsrolle som jo ofte settes i sammenheng med høyreradikalt tankegods og terrorisme. Sekvensen iscenesetter en voldsom maskulin maktdemonstrasjon der kvinnens, den aristokratiske morens, motsvar er å skape en liten verden der rigide kjønns- og familienormer utviskes.

Selv om Madame Nielsen ikke ønsker å assosieres med Claus Beck Nielsen og Das Beckwerk, er det et uomgåelig faktum at det er en sammenheng mellom de utgivelsene til Das Beckwerk, Beck Nielsen og Madame Nielsen. De eksperimentelle utgivelsene knyttet til Beck Nielsen navnet har preget dansk samtidslitteratur i 20 år. Dette navnet har vært forbundet med grenseoverskridende kunstprosjekter som for eksempel da Nielsen erklærte seg død og arrangerte sin egen begravelse. Med Madame Nielsen transformeres nok en gang forfatterskapet og går i en ny retning. «Den endeløse sommeren» rommer egentlig alt, og klarer å sette fingeren på både den grenseløse friheten i det å være menneske og samtidig de trange rommene man som oftest må, eller er forventet å, leve innenfor. Med romanen vil kanskje Nielsen være med på å utvide disse rommene med en millimeter eller to. «Den endeløse sommeren» kan leses som en litterær drag performance som vrir forfatterskapet inn i det utrygge feltet av kjønnsoverskridelse. Mer av det!

Mer fra Dagsavisen