Bøker

Kluss i vekslingen

Sju krimromaner på sju år begynner å bli for mye, selv for Hans Olav Lahlum.

Dagsavisen anmelder

KRIM

Hans Olav Lahlum

«Sporvekslingsmordet»

Cappelen Damm

En stund var Hans Olav Lahlums politietterforsker Kolbjørn «K2» Kristiansen og hans rådgiver Patricia Borchman et frisk nytt bekjentskap i norsk krim. Nå er det klabbeføre, både i forholdet deres, og i framdriften i den nye boka.

Denne gangen blir en ung. lovende skiløper drept i løypa under en stafett i Holmenkollen. Tittelen «Sporvekslingsmordet» spiller på dette, men også at etterforskningen følger flere, eh, spor. «Har du noen gang tenkt på at nesten ethvert menneske på sett og vis er en sentralbanestasjon», spør Patricia. «Usedvanlig reflektert» i forhold til sine 22 år, synes K2.

Les også: Støttekrøll i sporvekslingen

Det kommer flere drap. Og et som skjedde under krigen, med alt som hører med av gamle begravde konflikter. Dette høres dramatisk ut, men fortellingen går langsomt fram. Kolbjørnsen avhører og avhører, etterpå drar han hjem til Patricia og forteller henne hva som har skjedd, og så derfra igjen så fort han synes han kan. For forholdet dem imellom er ikke fullt så hett som den var, og Kristiansen kjemper med amorøse tilnærmelser fra annet hold. Patricia er en mer anonym bifigur nå, et kapittel er skrevet fra hennes synsvinkel, og det kunne vært interessant å vite mer hva hun tenker i sitt stille sin der hjemme i rullestolen, mens han er ute og avhører og forfører.

Denne gangen setter K2 norgesrekord i etterforskning (bokas ord, ikke mine). Oppklaringen bærer preg av konstruerte sensasjoner, en spennende krimteknisk øvelse det også, men her blir det mye av det ikke altfor gode. Lahlum har ikke lenger klart å dy seg for å legge inn noen sjakkpartier i handlingen. I etterordet advarer forfatteren at det kan gå en stund til neste gang vi møter K2 og Patricia igjen. Vi klarer å vente litt på neste trekk nå.

Les også: – Kvalitet, ikke sjanger