Det begynner med bøker. Første side i amerikanske Jeffrey Eugenides’ tredje roman, som på engelsk heter «The Marriage Plot» og på norsk «Formål ekteskap», er en beskrivelse av hovedperson Madeleine Hannas rom på det amerikanske prestisjeuniversitetet hun er i ferd med å gjøre seg ferdig ved, etter fire år som student av engelskspråklig litteratur.
Bøkene hennes er mest klassikere. Flere av dem skrevet av kvinnelige forfattere på 1800-tallet, fortellinger som stort sett går ut på å få giftet bort hovedpersonene - «formål ekteskap».
«Som leser var hun ikke spesielt interessert i leseren. Hun interesserte seg mer for den i stadig større grad oversette størrelsen: forfatteren. ... Madeleine trivdes godt med tanken på det geniale. Hun ville at en bok skulle bringe henne til steder hun ikke selv kunne nå. Hun syntes en forfatter burde arbeide hardere med å skrive en bok enn hun med å lese den. Når det dreide seg om bokstaver og litteratur, søkte Madeleine etter en dyd som nærmest var utradert, nemlig klarhet».
Det gjør Madeleine håpløst gammeldags. «Formål ekteskap» er lagt til tidlig åttitall, og det som er på moten på universitetet, er de helt nye retningene innen avansert litterær teori. Derrida og Barthes, dekonstruksjon og semiotikk. Ikke bøker fra 1800-tallet. Og definitivt ikke kjærlighetsfortellinger.
Jeffrey Eugenides‘ beskrivelser av de to akademiske retningenes kollisjonskurs er festlig lesning for alle som noen gang har sittet på universitetet og svettet over abstraktfilosofisk pensumteori innen litteraturvitenskap eller språkfag. Frontene er kanskje mindre steile enn på 80-tallets amerikanske prestisjecolleger, men velkjente likevel.
At Madeleine helst foretrekker mer «konvensjonelle» bøker, særlig bøker om kjærlighet, er dessuten et hint mot det som skal komme. «Formål ekteskap» er definitivt en kjærlighetsroman, om enn med en lite Austen-aktig slutt.
På universitetet møter nemlig Madeleine to menn. Leonard er attraktiv og populær, men ustabil og kynisk, og tror ikke egentlig på kjærligheten. Mitchell er hardtarbeidende og rettferdighetssøkende, en veloppdratt svigermorsdrøm av en ung mann.
Selvsagt velger hun Leonard. Resten av «Formål ekteskap» viser hvordan forholdet deres utvikler seg i takt med hans økende mentale sykdom, mens Mitchell drar på ryggsekktur til Europa og siden India. Scenene skifter fra Brown University til Cape Cod, der Leonard har fått stipend som biologiforsker, og Mitchells opplevelser og religiøse søken, særlig ved Mor Teresas klinikk for de døende i Calcutta.
«Formål ekteskap» er en trekanthistorie. Men trekanten er verken likesida eller likebeina. «Det finnes ingen lykke i kjærlighet, bortsett fra på slutten av en engelsk roman», skrev Madeleine i forordet på hovedoppgaven sin i engelsk. Eugenides lever ikke engang opp til det med lykkelig slutt.
Det er en på mange måter attraktiv roman. Tidvis morsom, godt skrevet og fint utporsjonert - tydelig preget av at Eugenides kun gir ut en bok i tiåret, og har tatt seg tid til å finpusse språk og fortelling. Miljøet er troverdig, spekkfull av sjarmerende boknerding i form av mer og mindre uttalte hint og nikk mot annen litteratur.
Men den har også sine klare problemer. Eugenides forteller fra Madeleines synsvinkel. Likevel er hun en merkelig flat figur. I stor grad preget av de rike og konservative foreldrene sine i klessmak og etikette, men likevel i en slags uforklart opposisjon til dem, eksemplifisert i sitt dårlige valg av partner. Hun har ingen venninner, noe som er påfallende, egentlig ganske usannsynlig for en ung, intelligent universitetsstudent med tilgang på alt campuslivet kan by på av møtesteder.
I stedet velger hun ifølge teksten selv å eksistere omtrent kun i relasjon til Leonard, og delvis Mitchell, som begge beskrives på måter som gjør dem langt mer interessante og dype figurer enn Madeleine. I en roman der Madeleines medsøstre er krasse feminister som stadig kritiserer patriarkatet, er det ekstra påfallende.
Eugenides har skrevet en klassisk amerikansk collegeroman. «Formål ekteskap» handler om kjærlighet. Men mest av alt handler den om å bli voksen og forsøksvis ansvarlig. Er det en ting den har å si til leseren, er det dette: Du lærer ikke om kjærlighet på universitetet. Ei heller av å lese bøker. Men lykke til likevel!