Bøker

Kjærlighet i terrorens tid

Hva gjør man om ens egen tvillingbror har lurt seg av gårde til Syria for å bli med i IS?

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Kamila Shamsie

«Ildhjerter»

Oversatt av Anne Cathrine Wollebæk

Gyldendal

På flyplassen i London, før hun får gå om bord flyet som skal ta henne til doktorgradsstudier ved et amerikansk universitet, blir Isma holdt igjen på et intervjurom. Vakter går nøye gjennom all bagasjen hennes. Søkeloggen hennes på internett har de allerede full oversikt over. Nå må hun svare på spørsmål om alt fra «Hele Storbritannia baker» til hva hun syns om dronningen og om homofile. Vet godt at det er spørsmål med korrekte, passe britiske svar. Isma er forberedt. Hun har øvd med søsteren sin, Aneeka, som studerer jus.

Til slutt får hun gå, men rekker ikke flyet og må bookes om på et senere. Hva er dette, lurer leseren. Er det fordi Isma er muslim i hijab. Svaret er bare delvis ja. Den dårlige behandlingen skyldes mest at hun er sin fars datter, og sin brors søster. Begge mennene er klassifisert som terrorister av den britiske stat. Faren var fremmedkriger blant annet i Tsjetsjenia og Bosnia, og døde i det beryktede amerikanske fengselet Bagram i Afghanistan, etter først å ha blitt torturert.

Og nå har Ismas lillebror og Aneekas tvilling, Paivaiz, nylig dratt til Syria for å slutte seg til kommunikasjonsavdelingen i terrororganisasjonen IS. Det gjør søstrene meget suspekte i den britiske stats øyne. Selv om Isma ikke har kontakt med Paivaiz. Selv om han stakk til Syria bak søstrenes rygg. Selv om ingen andre i familien støtter islamistenes ideologi.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Ildhjerter» handler om lojalitetskonflikten søstrene dermed befinner seg i. Blod er tjukkere enn statsborgerskap, men hvor mye? Når Storbritannia uansett ser med skepsis på statsborgere av deres type, muslimer med hijab og fremmedartede navn? Storesøster Isma og tvillingsøster Aneeka har ulike svar. De drømmer om normalitet, men vet ikke om det går an.

Vi får dessuten vite hvorfor Paivaiz sluttet seg til IS, og om livet i Syria. Det handler om fedre og sønner, om utenforskap og tilfeldigheter. Om å være foreldreløs etter at far forsvant og mor døde, og om drømmen om å tilhøre et fellesskap.

Temaer som går igjen også i den andre familien leseren blir kjent med i «Ildhjerter». Her er far Karamat Lone, kalt «Lone Wolf», i ferd med å bli Storbritannias nye utenriksminister. Karamat har også pakistansk-britisk bakgrunn, men er en politisk oppkomling som markerer seg desto tydeligere i kampen mot terror, med klare og kanskje noe ukloke uttalelser om hvor viktig det er å unngå sær-muslimske markører som hijab om man ønsker å være del av det britiske samfunnet. Sønnen hans, Eamonn, har fått enn ikke-religiøs oppvekst og snakker kun engelsk, ingen pakistanske språk. Da han tilfeldigvis møter Isma ved hennes amerikanske universitet, spør Eamonn om turbanen hun går med er en «stilgreie eller en kreftgreie».

De to familienes liv veves stadig tettere sammen, i det som også er en klassisk kjærlighetsfortelling om to personer som finner hverandre tross ulik bakgrunn. Om det nå er det de faktisk gjør. Det handler om klassereise og ulike kulturer, om hvorvidt man kan unnslippe familien man kommer av. Om integrering versus assimilering, rasisme og kulturrelativisme. Hvor langt kan man egentlig komme seg bort fra sin egen bakgrunn? Og hvem lurer egentlig hvem her?

Kamila Shamsie har basert «Ildhjerter» på den klassiske greske tragedien «Antigone». Den er mest kjent i Sofokles’ versjon, som tilfeldigvis spilles på Det Norske Teatret i Oslo akkurat nå. Også hos Sofokles handler det om blod og ære, om religiøs versus verdslig makt, sentrert rundt behovet for en verdig begravelse av et familiemedlem.

Men man trenger ikke kjenne til gamle grekere for å få mye utav «Ildhjerter». Kamila Shamsie har gjort fortellingen hun tar utgangspunkt i til sin egen. Dramaet oppleves moderne og relevant. Historien fortelles fra Ismas, Eamonns, Paivaiz’ og Karamats vinkler, med Aneeka som rød tråd gjennom alle delene. «Ildhjerter» er blitt en spennende fortelling, med godt utporsjonert drama, og problemstillinger som får leseren til å tenke. Hva ville man selv gjort om et søsken, et nært familiemedlem, gjorde noe man absolutt ikke forsto eller støttet?

Romanen var en av tretten semifinalister til fjorårets Man Booker-pris. Oversetter Anne Cathrine Wollebæk har gjort britisk engelsk med ordspill, ulike stemmer og ulike sjangre om til smidig norsk.