Nyheter

Kaster nytt lys 
over Afghanistan

Til høsten inntar krigen i Afghanistan norsk krim når Tom Kristensen kommer med boka «Dødspakten», og snart kommer et nytt TV-drama om krigen på NRK. - Fiksjon om Afghanistan kan bidra med en ny forståelse av krigen, mener professor.

- Jeg vet ikke hvor høy bevisstheten er i den norske befolkningen om hva denne gruppen mennesker har vært igjennom, sier forfatter Tom Kristensen om norske soldater som har tjenestegjort i Afghanistan.

Med de tre bøkene «Dypet» (2010), «Profitøren» (2005) og nå «Dødspakten» som kommer til høsten, har han skrevet det han selv kaller en trilogi. Her tar han for seg grupper som har gjort betydelige offer for Norge, men som deretter er blitt dårlig behandlet.

- Jeg har tidligere skrevet om krigsseilerne og nordsjødykkerne. Jeg mener at den neste gruppa som blir behandlet på samme måte, er soldater som har deltatt i internasjonale ­operasjoner, sier Kristensen.

Håper på mer

Professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo, Jakob Lothe, ønsker norsk litteratur om Afghanistan velkommen. Han håper å få se flere­ eksempler på at krigen blir tematisert i ­fiksjonen.

- Jeg tror kanskje at Åsne Seierstads «Bokhandleren i Kabul» har satt standarden for Afghanistan-litteratur i Norge. Jeg synes det kunne vært fint med andre tekster som kan gi andre bilder av krigen enn den, sier han.

Dagsavisen har tidligere skrevet om at regissør Per Olav Sørensen planlegger en TV-serie for NRK om den norske deltakelsen i Afghanistan. I et intervju med Dagsavisen 1. juli sier Sørensen at det er på høy tid å lage et samtidsdrama som kan skape debatt om Norges deltakelse i Afghanistan. Et lignende engasjement for soldatenes situasjon er grunnlaget for Kristensens bok.

- Norske soldater som har deltatt i internasjonale operasjoner har fått dårlig oppfølging, møtt liten forståelse og generelt fått lite oppmerksomhet. Jeg skjønner ikke hvorfor norske politikere ikke klarer å gi anerkjennelse til folk som har vært villige til å ofre liv og helse for Norge.

Krig og fiksjon

I USA har Irak-krigen lenge spilt en viktig rolle i fiksjonen, blant annet gjennom TV-serien «Homeland», Joyce Carol Oates‘ roman «Carthage», og utgivelsen av Phil Klays krigs­noveller i samlingen «Hjemkomst».

Krigen i Afghanistan begynte i 2001, og norske soldater har deltatt siden januar 2002. Det skulle imidlertid ta nesten ti år før Afghanistan-krigen dukket opp i norsk fiksjon med Helga Flatlands «Bli hvis du kan. Reis hvis du må» fra 2010.

Den siste tida har det dukket opp flere eksempler på at også Afghanistan blir tematisert i fiksjonen. Ved siden av nevnte TV-serie til Per Olav Sørensen og Kristensens thriller, finner vi også italienske Paolo Giordanos roman «Menneskekroppen» som ble oversatt i år. Også Erik Poppes film «Tusen ganger god natt», som handler om krigsjournalisten Rebecca, er situert i Afghanistan og føyer seg inn i rekken av prosjekter om Afghanistan.

Kan gi økt forståelse

Mange skildringer av krig er preget av et dokumentarisk eller journalistisk blikk. Lothe mener imidlertid at skjønnlitteraturen kan føre leserne nærmere elementer av krigen og gi en forståelse av den som sakprosaen ikke kan.

- Når vi leser tall og statistikk, så sier det oss på en måte ingenting. Det er ekstreme forskjeller mellom vårt materielt trygge liv i Norge og situasjonen i land der det er krig, som i Irak, Afghanistan og ikke minst Syria. På sitt beste kan skjønnlitteraturen skape ei bru mellom de to situasjonene, skape empati og økt forståelse. Leseren kan la seg ryste av enkeltskjebnene.

- Skjønnlitteraturen har kanskje også en større frihet når det gjelder å kritisere krig?

- Ja, i sakprosaen har du visse former for begrensninger som skjønnlitteraturen kan sprenge seg ut av. Men jeg mener at man må inn i enkeltskjebnene for å gi kraft til historien, sier Lothe.

Dette er et perspektiv som Tom Kristensen stiller seg bak.

- Vi som skriver fiksjon står jo ikke til rette for noe PFU, som for eksempel dere journalister gjør. Jeg har helt andre friheter til å bruke både rykter og historier og blande det sammen med virkelighet og andre opplysninger. Fiksjonen har også den fordelen at den når ut til flere, påpeker Kristensen.

- Hadde jeg skrevet en dokumentarbok om Afghanistan, ville jeg hatt mange færre lesere enn når jeg skriver en thriller. Det er snakk om en forskjell på kanskje 10.000 lesere versus 100.000.

kristin.buvik.sivertsen@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen