Bøker

«Johannas åpenbaringer»: Hytteliv uten kos

En lavmælt og elegant konstruert roman om verdenssmerte, privat sorg og kjærlighet til naturen.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Aasne Linnestå

«Johannas åpenbaringer»

Aschehoug

Aasne Linnestås femte roman, «Johannas åpenbaringer», er fortellingen om bistandsarbeideren Johanna, som i romanens åpning befinner seg ensom i ei fjellhytte i Norge. Hun har forlatt Juba i Sør-Sudan etter et sannsynlig sammenbrudd. Hun bestemmer seg for å dra hjem, og etterlater kjæresten, den etiopiske legen Jermias og en liten jente som har gjort dypt inntrykk på henne.

###

Snart blir det klart at møtet med verdens elendighet ikke er det eneste som smerter Johanna. Tapet av broren Tord for ti år siden, og et distansert forhold til en mor som plutselig kunne forsvinne i lange perioder, er deler av en vond familiehistorie som i mange år har ligget i dvale i den tilsynelatende velfungerende bistandsarbeideren.

Store temaer som Aasne Linnestå har ikledd form og struktur, med sans for språklig måtehold og finslipt ordkunst. Aasne Linnestå er ikke bare kjent for sine romaner, men også for sine dikt, sist for samlingen «HU» som ga henne mye anerkjennelse.

Les også: «Oppfølgeren til 'Handmaid's Tale' er svært spennende» (Dagsavisen+)

Gjennom hele romanen spiller naturen med i fortellingen, den tar plass og blir en påminnelse om hvor utsatt også den er i en moderne verden. Det er spesielt i erindringen om broren Tord, som tok sitt eget liv, at naturen får en helt spesiell dimensjon. Han var et skjørt menneske som levde tett på dyr og planter, men ingen i familien forsto helt hvor dårlig han var. Heller ikke Johanna, som noen ganger valgte å flykte ut i verden, sikker på at broren var på bedringens vei. Som den siste gangen de var sammen da hun ikke så at «han holdt på å visne». «Livet han hadde levd ble for utmattende å være i, og så tok kroppen til slutt den etterlengta bestemmelsen, og viska seg selv ut». Partiene i boka som omhandler forholdet til Tord er spesielt sterke, de har ekstra glans og temperatur.

Den gnagende skyldfølelsen over alt hun ikke gjorde, alt hun ikke forsto, har Johanna felles med foreldrene, en far og en mor som nå strever med å finne tilbake til hverandre. Det ensomme livet i fjellheimen får minner og erindringer til å vokse fram med større klarhet, men åpner også for mørke og angst. Hytta er et sted der familiehistorie, barndom og ungdom sitter fast i veggene. Når vinternettenes stillhet spjæres av lyden fra snøscootere på villmannskjøring på det store Sylvsjå vannet, griper uroen og redselen fatt i Johanna, hun føler at noe truende nærmer seg. Disse nattlige scenene er skrevet fram med sans for spenning og snikende uro.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dagene kommer med kulde og klart lys og en gammel familievenn, Eivind. Han bor fem kilometer unna med sin kone Gro, men en gang i ungdommen hadde han et forhold til Johannas farmor, en livsglad kvinne som Johanna minnes med mye glede.

Hvilke åpenbaringer Johanna opplever er vanskelig å sirkle inn, men innsikt og forståelse både for egne og andres handlinger vokser fram. Selv om minnene er sterke overtar etter hvert lengselen etter kjæresten Jermias der nede i Sør-Sudan, og Johanna bestemmer seg for å invitere ham til hyttetur i Norge.

Aasne Linnestå byr ikke på de store overraskelsene verken litterært eller tematisk. Men hennes lyttende holdning til ordene og evnen hun har til å skape rom rundt figurer og hendelser gjør denne romanen til en fin leseopplevelse.