Husker du Hulebjørnens klan?

Sannsynligheten er stor for at svaret er «ja». Camara Lundestad Joof og Sandra Kolstad har tatt den episke – og erotiske – bokserien til scenen.

Fem år gammel kommer steinalderjenta Ayla, hovedpersonen i amerikanske Jean M. Auels bokserie om «Hulebjørnens klan», bort fra folket sitt på grunn av et jordskjelv. Heldigvis blir hun adoptert av og vokser opp sammen med en stamme neandertalere. De lærer henne det de kan av håndverk, jakt og medisinkunst. Men Ayla kan mer. Forstår mer. Vil mer. Det opplever de primitive neandertalerne som truende. Ayla må ut i verden, og møter ville dyr og store prøvelser på sin vei. Men også sitt eget folk. Og brennende kjærlighet. Av det dampende erotiske slaget ...

Les også: Liker best folk i krise

Episk togreise

Og nå går Ayla til scenen, i Camara Lundestad Joof og Sandra Kolstads enkvelds forestilling om bokserien på Litteraturhuset i Oslo.

– «Hulebjørnens klan var den første og største feministiske – og erotiske – leseopplevelsen jeg har hatt. Jeg fikk første bok av mormor før vi skulle ta toget fra Asker til Mosjøen, og bare slukte den, rått. Måtte vite hva som skjedde videre. Så de sytten minuttene med togbytte i Trondheim brukte mormor og jeg på å beinfly til nærmeste bokhandel og kjøpe bind to og tre. Vi nådde så vidt toget, og mellom Trondheim til Mosjøen satt jeg fullstendig fordypet i bind to, sier Camara Lundestad Joof til Dagsavisen.

Seksuell energi

Bortsett fra at det var et lite problem.

– I bind to kommer erotikken. Så jeg satt der, tretten år gammel, ved siden av mormor, som løste kryssord og så ut vinduet og oppførte seg som man gjør på tog, og bare ante ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Forsto ikke hvordan jeg skulle klare å sitte engang. Brukte alle mine krefter på å late som ingenting overfor mormor. Ha nøytralt ansikt og sitte rolig, mens alt eksploderte. Men jeg måtte bare vandre turer i toget, gå av meg den barnlige, helt malplasserte, seksuelle energien jeg kjente på. I ettertid har jeg snakka med mormor om det. Hun visste godt hva som var i de bøkene, viste det seg! Men hun ga meg rom til å finne det ut selv, det skal hun ha. Så denne forestillingen er også en hyllest til mormor, og til det en generasjon gir til en annen. Det er det mye av i bøkene også, om alt Ayla lærer av adoptivmoren sin av medisinkunst og andre ting, sier Lundestad Joof.

Les også: «Falken»: Skremmende aktuell spenningsroman (DA+)

Talkshow med taffelmusikk

På Litteraturhusets scene blir det høytlesning, gjenfortelling, og analyse som dialog i talkshowformat, der Sandra Kolstad stiller Camara Lundestad Joof spørsmål om bøkene – mange av dem rimelig kritiske. Kolstad har også komponert helt ny musikk, som hun framfører på elpiano, som akkompagnement til Lundestad Joofs opplesning.

– Camara har gjort en kjempejobb med å lese alle de fem-seks tjukke bøkene om igjen, som voksen. Det har ikke jeg. Men jeg husker veldig godt hvordan det var å lese dem som elleve-tolv-åring. Det interessante er at det jeg husker best ikke er den erotiske oppvåkningen, men at jeg så Ayla som en utrolig frihetsfigur. Litteraturen jeg hadde møtt så langt i livet hadde ikke så mange sånne type kvinneskikkelser. Ayla klarer seg tre år alene i Hestenes dal, i pakt med naturen. Hun finner opp hvordan man lager ild ved å slå steiner sammen, temmer og rir hester, sier Sandra Kolstad.

Mannens blikk

Men med nærmere ettertanke er ikke ting så enkle som de virker.

– Ayla er tilsynelatende fri og selvstendig. Men så er det ikke fullt så enkelt heller. Hun møter etter hvert en mann, mennesket Jondalar, og hele hennes eksistens farges av hans blikk. Ayla er fantastisk vakker, men vet det ikke selv. Hun kjenner liksom ikke sin egen verdi, den må en mann gi henne, sier Sandra Kolstad.

– Budskapet blir at en av Aylas mest sympatiske egenskaper er at hun tror hun er stygg, når hun egentlig er guddommelig vakker, og at om man har et godt utseende, så skal man i hvert fall ikke bruke det aktivt. Dessuten skal det liksom være en semi-antirasistisk bokserie, der to reelt ulike menneskeraser lever sammen. Men jo blondere og mer blåøyde menneskene er, jo smartere er de. I 2019 leses jo dette fort veldig platt, selv om intensjonen var god på 80-tallet, sier Camara Lundestad Joof.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Skjellsettende

Med andre ord er det ikke alt i «Hulebjørnens klan» som tåler tidens tann like godt. Første bok kom på engelsk i 1980 og på norsk i 1985. Den opprinnelige kvartetten ble avsluttet i 1990, og så har kom det nye bøker i serien i 2002 og 2011, alle signert Jean M. Auel.

– Noe tåler ikke tidens tann, andre ting gjør det. Jeg vil kanskje ikke anbefale bøkene for voksne som ikke leste dem som unge. Men det er ingen tvil om at det har vært utrolig viktige bøker for veldig mange. Sandra og jeg møttes i et panel der vi snakket om de bøkene som hadde betydd mest for vår feministiske reise. Jeg dro fram «Citizen», eller «Medborgar», av Claudia Rankine og «Sister Outsider» av Audre Lorde, Sandra tok «Kunnskapens frukt» av Liv Strömquist. Men etter arrangementet slo det meg, at den største feministiske – og erotiske – leseopplevelsen jeg har hatt, egentlig er «Hulebjørnens klan». Aylas kamp for frigjøring og frihet er episk, sier Lundestad Joof.

– Forestillingen blir gøy. Lett og tung om hverandre. Og vi har røykmaskin! Så kom!