Bøker

Hun skriver hjem fra verdens navle

Boris Johnson durer videre mot brexit. I London merkes for lengst følgene. Men det skal nok mer til enn EU-avskjed til for å skake metropolen ordentlig, tror norsk londonbokforfatter. Likevel forventer hun negative konsekvenser av brexit.

– London vil alltid klare seg, sier Nazneen Khan-Østrem, aktuell med boka «London».

– Byen står altfor sterkt internasjonalt til at den bare forsvinner som finans- og forretningsby når Storbritannia forlater EU. Selv om folk investerer litt mindre i London akkurat nå som uroen pågår, vil det ta seg opp igjen. Jeg er mye mer bekymra for den markante økningen i hatkriminalitet i byen, og for hva som vil skje om Boris Johnson og de konservative får tillatelse til å kjøre på med innstramminger i velferdsstaten. Det vil gå hardt utover de fattige. Dem er det mange av i London, sier hun.

Saken fortsetter under bildet

Nazneen Khan-Østrem har skrevet boka «London», som viser hvordan ulike folkegrupper har påvirket smeltedigelen før og nå.

Nazneen Khan-Østrem har skrevet boka «London», som viser hvordan ulike folkegrupper har påvirket smeltedigelen før og nå.

Verdens navle

Den helt ferske boka, «London», har undertittelen «blant gangstere, rabbinere, rebeller, og andre ektefødte barn av det britiske imperiet». Det er ingen standard reiseguide. Nazneen Khan-Østrem, som til daglig jobber som forlagsredaktør, vokste opp i det hun selv kaller «et blendahvitt og snobbete» Surrey utenfor London, men reiste til metropolen London jevnlig hele oppveksten.

I boka presenterer hun særlig bydeler som kanskje er mindre kjente for den gjennomsnittlige norske turist, og viser hvordan disse er og har vært preget av folk fra ulike land og regioner. Jødiske Arsenal og Tottenham, arabiske Knightsbridge, vestafrikanske Peckham, og så videre. Ulike folkegrupper har formet byen, fra irenes helt konkrete bygging av byens infrastruktur til karibiernes musikkpåvirkning, via indernes og italienernes klare oppgradering av det i utgangspunktet ganske traurige britiske kjøkken.

– London er verdens navle. Det som skjer i verden, skjer også der, på mikroplan, så det er bare å sette forstørrelsesglasset inntil. En by med en global arv, der ulike grupper har skapt hver sin enklave i byen, hele tida med respekt for andre grupper, for hverandre som londonere og briter.

Les også: Slik vil Johnson vinne valget (DA+)

Økt fremmedfrykt

I hvert fall inntil nylig.

– Alle jeg snakker med sier at byen endret seg med brexit. Plutselig begynte flere å si åpenlyst fremmedfiendtlige ting om og til andre mennesker, sier Khan-Østrem.

Det klart vanskeligste kapitlet å skrive, var for henne det om polakkenes innflytelse på London. Mange polakker kom til London som arbeidsinnvandrere da EU åpna grensene mot øst. I diskusjonene rundt Storbritannias EU-framtid fikk de høre at de «tok alle jobbene» og dermed kunne holdes ansvarlige for «ekte briters» arbeidsløshet.

– På den ene sida er polakkene den gruppa som er utsatt for klart flest hatefulle ytringer, ikke muslimene, som en del ventet.

Saken fortsetter under bildet

Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson har lovet å gjennomføre brexit snarest mulig, med eller uten noen avtale mellom Storbritannia og EU. Ikke alle, verken i hans eget parti eller på gata i London, syns det er noen spesielt god ide. De kaller Johnson en klovn. «Clowning St» er et ordspill på Downing Street i London, der statsministerboligen ligger. FOTO: NTB SCANPIX

Storbritannias konservative statsminister Boris Johnson har lovet å gjennomføre brexit snarest mulig, med eller uten noen avtale mellom Storbritannia og EU. Ikke alle, verken i hans eget parti eller på gata i London, syns det er noen spesielt god ide. De kaller Johnson en klovn. «Clowning St» er et ordspill på Downing Street i London, der statsministerboligen ligger. FOTO: NTB SCANPIX

Polsk problem

– Mange av arbeidsinnvandrere kommer fra den polske landsbygda, og var ikke vant med et multikulturelt samfunn. Så på den andre sida er de nyankomne polakkene, paradoksalt nok, også en av de mest rasistiske gruppene i London. En del av dem er svært skeptiske til muslimer, svarte, og jøder, og uttrykker det tydelig. Det skaper selvsagt konflikter med andre londonboere. Dessuten skaper det problemer for den første polske innvandrergruppa, som kom under andre verdenskrig. Denne etablerte gruppa er stort sett høyt utdannet middelklasse. Plutselig opplever universitetsprofessorer og leger at andre briter spør dem om de kunne tenke seg å fikse krana eller male huset deres, eller de må stå til rette for sine landsmenns intolerante holdninger. Jeg misunner ikke de unge, liberale polakkene i London, de som er skeptiske til Polens utvikling. De skvises fra flere kanter, sier Khan-Østrem.

Windrush-skandalen

Mange europeere, både østeuropeiske arbeidere og en høy andel nylig ankomne irer, såkalte Brexiles, forlater nå London til fordel for hjemlandene.

Mange andre innvandrergrupper har aldri hatt den muligheten. Eller det ønsket. På femtitallet oppmuntret «Moderlandet» Storbritannia til arbeidsinnvandring fra hele det britiske Samveldet av tidligere kolonier for å gjenoppbygge landet etter krigen. En bekymringsfull andel karibiere som kom da, oppdaget nylig at de ikke har lovlige papirer i Storbritannia, som de har jobbet i og skattet til et helt arbeidsliv. Plutselig stoppet pensjons- og trygdeutbetalinger. Karibierne skulle de sendes «hjem» til Karibia, også om de var født i Storbritannia, og aldri hadde satt fot i foreldrenes opphavsland. Dette kalles Windrush-skandalen, oppkalt etter skipet de første karibierne ankom Moderlandet med i 1948.

– Windrush-skandalen er dypt urovekkende, og det er rystende at konservative Priti Patel nå er nå utnevnt til innenriksminister. Hun har nylig uttalt at hun kun ønsker høyt kvalifiserte innvandrere til Storbritannia. Selv har hun bakgrunn fra Uganda, som ugandisk asiat. Hun befinner seg langt ut på høyresiden innen det konservative partiet, sier Nazneen Khan-Østrem.

Les også: Partifelle om Boris Johnson: - Et tegn på desperasjon

Asia i Afrika

Forfatteren er selv kenyansk asiat. Hun forklarer hva det betyr:

– Min familiehistorie er formet av det britiske imperiet. Mine besteforeldre reiste som unge fra Kabul i dagens Afghanistan til India. Dette var mens grensene var i bevegelse, annerledes enn i dag. I India fikk de utdannelse, og etter hvert jobbet for de britiske kolonimaktene som da kontrollerte området. De fikk så jobb i den britiske administrasjonen i det som het Britisk Øst-Afrika, senere Kenya,. Mine foreldre er født der. I Kenya var det britiske koloniherrer på topp, indiske funksjonærer i midten, og kenyanere nederst på rangstigen. Kenyanerne hadde få rettigheter under britene.

Så kom kolonienes frigjøringskamp, i Kenya oppstod mau-mau-opprøret på tidlig femtitall.

– Opprøret vokste, og britene måtte etter hvert gi opp å holde på kolonien sin. Inderne som da var i landet, fikk velge om de ville bli værende i Kenya eller reise til Storbritannia. I India var det ikke velkomne. «Dere er briter med britisk utdannelse og engelsk som morsmål, ikke indere. Dere er Kenyan Asians», var argumentet der. Flere i min slekt hadde allerede bosatt seg i London, noen dro til USA. Mine foreldre dro til Surrey, og så videre til Norge da Storbritannia var preget av mye turbulens på slutten av 1970-tallet. Jeg lever et liv i spagat mellom England og Norge. Folk med lignende erfaringer og identiteter er det mange av i smeltedigelen London, sier Nazneen Khan-Østrem.

Mer fra Dagsavisen