Bøker

Hun pusher dop til treåringer

Ida Jackson vil at bøkene om Brillebjørn og de to mammaene hans skal få norske barnehageunger hekta på litteratur. Det første som røk ut da, var bestevennen.

Bilde 1 av 2

– Jeg skal ikke si at jeg skriver de viktigste bøkene i Norge. Men når man tenker at «Brillebjørn»-bøkene ofte er barns første møte med litteratur, er det i hvert fall viktig at det skal være en så god opplevelse som mulig, sier Ida Jackson til Dagsavisen.

Hun er forfatteren av en lang rekke bøker for voksne, ungdom og barn. Brillebjørn, som bor i Trondheim sammen med mamma og mor, er kjent fra NRK Super. Jacksons bokserie om ham er illustrert av Jens A. Larsen Aas. Den teller så langt åtte bøker. Denne uka kom «Brillebjørn flyr» og «Brillebjørn får plaster», snart kommer juleheftet «Brillebjørn feirer jul».

– Vi lever i en skriftkultur der det er viktig å tilegne seg språk- og leseferdigheter. Men for meg er det like viktig at bøker og fortellekunst være en hemmelig venn og styrke i livet. Jeg vil at barn skal bli knytta til litteratur tidlig. At Brillebjørn skal være deres «gateway drug» til litteraturen, den første dosen som får dem hekta, sier Jackson.

Masse research

Da må bøkene være spennende. Men hva er egentlig spennende for en treåring, som nettopp har tatt steget fra pekebøker over i bøker med en historie?

– De aller færreste husker hvordan det var å være tre år. Ikke jeg heller. Ofte tror vi at vi gjør det, men blander med hvordan det var å være sju eller eldre. Så jeg har vært utrolig mye rundt på lekeplasser og hjemme hos folk for å se på og snakke med treåringer og de voksne rundt dem, og spurt treåringsforeldre på sosiale medier om hva som opptar barna deres.

Resultatet av researchen veltet rundt på hele prosjektet.

– Det første jeg tenkte da jeg skulle skrive om Brillebjørn, var «hvem er bestevennen hans?» Men så gikk det opp for meg at for treåringer, så er det de voksne som er viktige. Foreldrene og de barnehageansatte. Det er spennende med andre barn også, men navigasjonen er etter de voksne. Det var et stort skifte. Vi er så utrolig vant til den bestevenn-tankegangen i nesten all barnelitteratur, se bare på Tor Åge Bringsværds «Karsten og Petra»-bøker, sier Ida Jackson.

Magisk hverdag

En annen ting som ble tydelig, er at dramaet i en treårings liv ofte handler om slikt voksne kaller småting. Det handler mye om å klare selv. Trykke på stoppknappen på bussen, kjøre sparkesykkel, tømme mel oppi bakebollen. Delta. Og se på detaljer.

– Utrolig mye av det med å være tre år, handler om å være i kroppen. Halve dramaet i Brillebjørns liv handler om at han blir bedt om å være stille, og så klarer han det ikke. Jeg lurte i starten på om det skulle være mer magi i bøkene, men kom til at for den målgruppa her er hverdagslivet magisk – og dramatisk – nok.

Les også: Krüger & Krogh: Spenstige Oslo-hemmeligheter

Mor og mamma

Sett bort fra at det altså er snakk on en bjørnefamilie midt blant alle menneskene, dette, med bolig på Bakklandet i Trondheim.

– På den måten er det jo fantasy. Men bortsett fra at de er søramerikanske bjørner, har jeg prøvd å plassere dem i et så realistisk miljø som mulig. De fleste norske barnebøker er veldig hvite, veldig heteronormative. Jeg har tenkt veldig mye på representasjon, på å vise Norge slik det faktisk er i dag.

Brillebjørn har to mødre, uten at det blir gjort noe nummer av i noen av bøkene.

– Da jeg startet på serien, lette jeg etter barnebøker med foreldre av samme kjønn. Det fantes ikke. Tenk at Brillebjørn ble først, så sent som i 2016! Så langt har jeg heller ikke fått reaksjoner på det. Det foreldre syns er utilgivelig, er imidlertid at Brillebjørn ikke sovner i «God natt, Brillebjørn». Søvn er hellig!

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Mor med hijab

Mamma er stipendiat på NTNU, og kollega med en dame med hijab. Hun er moren til Warsan som Brillebjørn kjenner fra barnehagen. I «Brillebjørn får plaster» må barna bli med mødrene på jobb på universitetet, fordi barnehagen har planleggingsdag.

– Warsan er oppkalt etter venninna mi Warsan Ismail. Hun ble superstolt, fortalte at hun hele oppveksten sin i Norge aldri hadde funnet noen som så ut som henne i noen av bøkene hun leste. Det er kjempeviktig!

Rullestolkappløp

I «Brillebjørn flyr» får han og mødrene gå tidlig om bord, og løper om kapp med en dame i rullestol bort til flyet.

– Rullestolen er en Permobil M300. I barnebøker dukker det utrolig sjelden opp en rullestol om den ikke skal symbolisere noe. Jeg trenger ikke forklare noe om rullestolen eller hun som sitter oppi den. De aller fleste barn på denne alderen syns jo rullestoler ser superkule ut. Brillebjørn også.

Mål: unngå ulidelig

En mindre kul ting i samme bok, i hvert fall for mødrene, er når det blir kraftig turbulens. Brillebjørn syns humpingen er kjempegøy, mødrene ser heller bleke ut.

– Jeg prøver å putte inn ting til de voksne også. Jeg vet jo at dette er bøker som skal leses igjen og igjen og igjen. Målet er at Brillebjørn ikke skal være helt ulidelig, selv ved den femhundrede høytlesingen. Derfor jobber jeg utrolig mye med teksten, vil at den skal ligge godt i munnen. Brillebjørn «bukser, braser og banker», fordi det er morsomt å si. Det kan gjerne være litt rim og rytme der, det appellerer både til treåringer, voksne lesere, og til barn som er yngre enn tre, sier Ida Jackson.

Les også: Kathrine Nedrejord: Sin egen historie

Mer fra Dagsavisen