Bøker

Hun har skapt et uimotståelig parallelt univers

Alle vet hvordan historien ender. Likevel stilte flere hundre briter seg i kø ute i regnet for å sikre seg tredje bok om en britisk ministers karriere på 1500-tallet.

På papiret lyder det ikke som noe bestselgende konsept: Til sammen tre tjukke bøker, skrevet over en periode på elleve år, om en statsmann som levde for snart fem hundre år siden.

Les også: Et virus utsletter nesten alle. Hva skjer så? Bøkene har noen forslag

I praksis har det vist seg å være det likevel. Tidligere denne måneden, før koronaviruset stengte ned størstedelen av Europa, kom «The Mirror & the Light», det avsluttende bindet i den britiske forfatteren Hilary Mantels trilogi om statsmannen Thomas Cromwell. Cromwell levde fra cirka 1485 til 1540, og var fra 1532 den viktigste ministeren ved Kong Henry den åttendes hoff.

Dagen boka ble lansert, regnet det i London. Ifølge avisen The Guardian hindret ikke det mange hundre Mantel-tilhengerne i å stå i kø utenfor bokhandelen for å sikre seg «The Mirror & the Light» aller først. En leser fortalte til The Guardian at hun hadde tatt en hel fridag fra jobb utelukkende for å dykke ned i 1500-tallets intriger. En annen kjøpte fire eksemplarer så han, kona og deres to døtre kunne få ett hver.

Les også: Vivian Gornicks bøker, som hyller byvandring gjennom gatene, passer fint i disse koronatider

Tre dager senere brakte The Guardian nyheten om at Mantel allerede hadde solgt nær 100.000 eksemplarer av «The Mirror & the Light», tilsvarende en papirbok hvert tredje sekund i Storbritannia. I tillegg kommer ebok-versjonen, som garantert får et solid oppsving nå som stadig flere briter og andre engelskkyndige havner i hjemmekarantene verden over.

«The Mirror & the Light» er allerede med på lista over finalister til The Women´s Prize for Fiction, og forventningene er høye til at den også dras fram av den prestisjetunge Booker-prisens jury. Får Hilary Mantel Booker-prisen for «The Mirror & the Light», blir hun historisk, som den første som mottar prisen tre ganger, etter allerede å ha fått den for trilogiens første bind, «Wolf Hall» fra 2009, og for andre bind, «Bring Up the Bodies» fra 2012.

Her finner du mer av Dagsavisens bokstoff

De to fins allerede som en svært god TV-serie med Mark Rylance som Cromwell, en serie BBC vant både Bafta- og Golden Globe-priser for i 2015. Samtidig har romanene allerede solgt fem millioner eksemplarer verden over. Det er høye salgstall for bøker uansett sjanger, og astronomiske for kvalitetsromaner av dette kaliberet.

Saken fortsetter under BBCs bildet av Mark Rylance som Cromwell i TV-serien «Cromwell».

Mark Rylance spiller Thomas Cromwell (c. 1485-1540) i BBC-serien «Wolf Hall», basert på de to første bindene av Hilary Mantels trilogi med samme navn. Foto: BBC

Så hva er egentlig greia? De fleste som bryr seg med britisk historie vet jo allerede hvordan det kommer til å gå, både med Thomas Cromwell og Henry den åttende – for ikke å snakke om alle de stakkars konene Henry holdt seg med? (Hint: Ikke så bra. Stikkord: intriger og tragisk død)

Skrivekunst. Det er greia. Kritikerne, både der ute og her hjemme, var helt på knærne da Hilary Mantel kom med første bind, «Wolf Hall», som i Hege Mehrens norske oversettelse heter «Ulvetid». De gjentok ovasjonene for «Bring Up the Bodies», alias «Falkejakt» i Mehrens versjon.

«Dizzyingly, dazzlingly good», eller «svimlende, glitrende god» er avisen The Daily Mails temmelig snazzy, altså stilige, oppsummering av kritikernes respons på begge bøkene.

Og leserne var enige. Hilary Mantel hekter leseren fra aller første scene. Der er Thomas Cromwell bare en liten, stakkarslig gutt, som jules så hardt av sin fordrukne far at han nesten stryker med av volden. Hun maler fram hvordan han rømmer for sitt liv, og underveis får smarte ideer om at en annen verden kan være mulig. Det fins faktisk steder der foreldre ikke har lov til nesten å drepe barna sine!

Det geniale ligger i at hun klarer å plassere sympatien hos Thomas Cromwell, en person som historieskriverne ellers har hatt lite pent og mye stygt å si om. Det gjør hun blant annet ved å skildre scener som allerede fins i historiebøkene, samtidig som hun legger til Cromwells tanker og følelser – hans synsvinkel.

Hun viser tydelig fram hvordan Cromwell snor seg, og hvor dyktig han er på politisk renkespill – ofte med bokstavelig talt fatale følger for andre. Men hun gjør det også klart at noen av tingene oppkomlingen Cromwell kår fikk til, nok var for kongerikets beste – for eksempel at folk burde kunne få politiske og administrative posisjoner basert på dyktighet heller enn arverett. Han jobbet dessuten for bedret infrastruktur i landet, og for den britiske reformasjonen.

Alt dramaet ved Henry den åttendes hoff gjør selvsagt også historien spennende. Henry er best kjent for å ha giftet seg hele seks ganger – og for hvordan han kvittet seg med flere av konene han mislikte. England var på denne tida katolsk, og skilsmisse ulovlig. Henry så langt i sin jakt etter en kone som kunne føde ham en sønn at han opprettet en helt ny kirke i England, siden katolikkene var så strenge på det med skilsmisse.

Ifølge historikere med Tudor-tida, altså Henry den åttendes epoke, ligger bøkene tett opptil det historikere regner som korrekt, samtidig som den er en litterær gjenfortelling som tar seg visse friheter. CNN har intervjuet historikeren Diarmaid MacCulloch, som har skrevet en biografi om nettopp Cromwell. Han sier at «England i «Ulvetid» er ikke nøyaktig Tudor-England, men et parallelt univers basert på Hilary Mantels dype forståelse».

Uansett er det Hilary Mantels skrivekunst som gjør bøkene virkelig unike. Ta for eksempel åpningsscenen i «Falkejakt», altså bind to, og legg merke til hvordan den føles som en slags førstepersonsfortelling sett innenfra, selv om den er i tredjeperson: «Hans barn faller fra himmelen. Han sitter til hest og følger dem med blikket, mens England ligger vidstrakt bak ham; de daler ned på forgylte vinger, alle med blod i blikket. Grace Cromwell svever høyt oppe i den tynne luften».

Først senere blir det klart at «Grace» er en falk, ingen faktisk datter. Hun, og søsteren Anne, døde tidlig, slik også Cromwells kone gjorde det.

Ifølge Hilary Mantels norske forlag er oversettelsen av «The Mirror & the Light» allerede i gang. De to første bindene kan lånes på biblioteket, via bibliotekenes digitale ebok-app. De til sammen 1100 sidene vil i hvert fall rekke en stund inn i koronakarantenen, mens man venter på den nær 800-siders avslutningen av trilogien.

Mer fra Dagsavisen