NOVELLER
Merethe Lindstrøm
«Arkitekt»
Aschehoug
Etter at hun i fjor fikk Nordisk råds litteraturpris for romanen «Dager i stillhetens historie», er forventningene til denne forfatteren skrudd et par hakk opp. Men Lindstrøm innfrir og leverer seks noveller med kvalitetsstempel. Mulig det er noe med kortformen som gjør Merethe Lindstrøms språkbeherskelse så tydelig. I alle fall leser man disse novellene med en sterk følelse av at denne formen passer som hånd i hanske til en forfatter som balanserer så elegant mellom det antydende og det tydelige.
Det er ikke den store dramatikken eller de handlingsmettede situasjonene som er Merethe Lindstrøms anliggende. Spenningen og uroen som skrives fram i disse historiene ligger i møtet mellom mennesker: Mellom ektepar, mellom foreldre og barn, mellom en ung kvinne og en ung mann i rullestol. Det handler om vårt strev for å beherske våre egne liv, vår uro og redsel, vår tilkortkommenhet og feighet, vår sårbarhet og maktesløshet.
Som i den fine åpningsnovellen «Sult». Et ektepar er på biltur med to barn i baksetet. Kvinnen har fortellerstemmen. Situasjonen er triviell, men likevel ladet med spenning fra de første linjene. På en øde vei blir det problemer med bilen, og de ender opp på en campingplass som holder på å stenge for sesongen. De får likevel mulighet til å overnatte i en campinghytte. De er sultne og slitne, og faren går for å finne noe å spise. Mens moren og de to barna er alene, hører de bildur og to mannsstemmer. Flere gjester er tydeligvis på vei til campingplassen. Kvinnen opplever en sterk redsel for at noe kan skje dem. For hvem kan komme dem til unnsetning her på dette øde stedet? Denne lille novellen er typisk for Merethe Lindstrøms stil, så enkel og likevel med en dirrende spenning gjennom de få tekstsidene.
«Bill Viola i ørkenen» handler også om et par, en kvinne og en mann som har kjøpt seg sommerhus, og som for første gang treffer de nye naboene, et ungt par med en liten gutt. Det er noe underlig med guttens oppførsel. Det viser seg at han er utsatt for overgrep fra faren, han blir slått. Paret med sommerhuset kommer i konflikt med seg selv: Skal de sende bekymringsmelding? Nei, mener mannen, de kan ikke blande seg opp i noe. Dessuten det unge ekteparet var jo så hyggelige, de bød på middag.
Det er en nesten forbløffende enkelhet i Merethe Lindstrøms noveller. Historien gror fram tilsynelatende motstandsløst, og likevel står den fram i en helstøpt suveren form. På noen få linjer har hun presentert en karakter, hentet fram et miljø, etablert en stemning og en spenning. En bevegelse, en korthogd dialog kan plassere og karakterisere et forhold mellom to mennesker, ofte mellom voksne og barn. I fem av disse seks novellene er barn viktige aktører, først og fremst for å tydeliggjøre de voksnes handlinger og følelser. Som i den ganske såre lille novellen «Bestevenn», der en alenemor strever hardt økonomisk for å holde sammen familien. Når datteren får en ny venninne, som tydelig kommer fra et økonomisk bedre stilt miljø, blir det en utfordring for moren, som føler at hun ikke strekker til, ikke kan hjelpe datteren å hevde seg.
Merethe Lindstrøm skaper mye rom for leserens fantasi. Nettopp den fine balansen mellom tekst og undertekst gjør disse novellene så mesterlige. De spiller alle på gjenkjennelighet i situasjoner og følelser, men forfatteren flytter nesten umerkelig på det kjente og forutsigelige og skaper noe urovekkende som gjør relasjoner og møter mellom mennesker skarpere og tydeligere. Det unevnelige og skammelige og sårbare blir lyssatt. Slik det skjer i novellen «Pleie» om en ung kvinne som er hjemmesykepleier og kommer hjem til en ung gutt som hun kjenner igjen fra skoletida. Han sitter i rullestol, og etter hvert oppstår det en intimitet mellom dem, som hun kanskje misforstår.
Mye av styrken i Merethe Lindstrøms noveller ligger i det gåtefulle og uuttalte, i det vi aner om vår egen sårbarhet, men helst ikke vil se. Merethe Lindstrøm henter det fram i disse seks historiene og lar oss kjenne på ubehaget. Bedre kan det knapt gjøres.
Tidligere utgivelser
Lindstrøms sjuende roman «Dager i stillhetens historie» fikk Nordisk råds litteraturpris 2012.
Utvalg fra Lindstrøms seks tidligere novellesamlinger i «Det må ha vært ensomt der: Noveller i utvalg» (2008).