Bøker

Helt middels dust

Med «Dustedagboka» ser det ut til at forfatteren har forsøkt å lage en jenteversjon av suksessserien «En pingles dagbok». Det lykkes hun bare sånn passe med.

Dagsavisen anmelder

UKAS BARNEBOK

Rachel Renée Russell

«Dustedagboka»

Kagge

Første utgave i serien «Dustedagboka» har fått undertittelen «Nedtegnelser fra et populært liv - NOT». Her følger leserne den amerikanske jenta Nikki J. Maxwells hverdag på den snobbete privatskolen Westchester. Hun syns foreldre maser, ønsker seg en iPhone, rådyre designerklær og drømmer om å bli med i SKP (Søt, kul og populær)-gjengen som ledes av MacKenzie - «et monster med rosa øyenskygge». I tillegg har Nikki et kunstnertalent, og elsker å tegne og male. Når skolen skal ha en kunstutstilling håper hun å gå fra å være kunstnerd til å bli en kunstdiva. Men hva skjer når MacKenzie allerede har planer om å kuppe hele konkurransen?

Boken er skrevet i dagbokform, proppfull av henvisninger til ungdomsslang, merkeklær, TV-programmer og kjendiser fra The Disney-channel. En typisk High School-komedie i bokform ispedd enkle humoristiske tegninger og et ekstremt antall utropstegn.

Det er kanskje ikke helt rettferdig å måle «Dustedagboka» opp mot Jeff Kinneys kassasuksess «En pingles dagbok», men den skriker etter å bli sammenlignet. Design og form har tydelig hentet inspirasjon fra pingle-bøkene, og at noe er en kopi trenger ikke å bety at det er dårlig. For «Dustedagboka» har absolutt sine høydepunkt. Som når foreldrene til Nikki henger opp post-it-lapper over hele huset i forsøk på å muntre opp datteren, «Vær din egen bestevenn: Inviter deg selv på overnatting!». Selv om handlingen er lagt til et amerikansk skolemiljø finnes det situasjoner som norske barn og ungdommer kan kjenne seg igjen i: Presset om å ha de riktige vennene, riktige klærne og den nyeste teknologien, mobbing, kroppspress og den første forelskelsen.

Dessverre er språket såpass enkelt, sytete og påtrengende hipt at det kan bli slitsomt å henge med gjennom hele boka. Her kan det også hende at oversettelsen har skyld, for den har nok gått litt fort i svingene. Det som omtales som 3.000 kroner på én side er 500 dollar på en annen side.

«Dustedagboka» vil nok falle i smak hos fjortiser som kan identifisere seg meg heltinnens hverdagsproblemer. Men dette er absolutt ikke en ny pingle-bokserie. Der «En pingles dagbok» har poenger som både barn og voksne vil humre av, blir «Dustedagboka» rett og slett litt for dustete.