Gjendikteren tar Paul Celan med i kamp

– Paul Celan er språkgeniet, den store språklige nyskaperen i det 20. århundre. Men det sentrale er likevel virkeligheten han beskriver, sier Øyvind Berg, lyriker, dramatiker og vinner av årets Gyldendal-pris.

For tredje, fjerde eller femte gang, litt etter hvordan man regner det, utgis Øyvind Bergs gjendiktninger av den tyskspråklige lyrikeren Paul Celan.

«Etterlatt: Paul Celan. Dikt og prosa i gjendikting ved Øyvind Berg» er ute nå, i ny omarbeidet og utvidet tredje utgave, som markering av Celan-året 2020.

Det er 100 år siden Paul Celan ble født, og 50 år siden han tok sitt eget liv, ved å vade ut i Seinen.

Da hadde han etterlatt seg en diktning som er blitt blant det mest omtalte, siterte og diskuterte av all europeisk lyrikk fra det 20. århundre.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Celan ble første gang omsatt til norsk på 1960-tallet av Olav H. Hauge, Georg Johannessen og Kate Næss. Øyvind Berg gjorde den første omfattende gjendiktningen av Celan til norsk i 1983, med «Språkgitter», året etter at Berg selv debuterte som poet.

Paul Celan. Foto: Kolon forlag

«I 1983 var Celan fremdeles en kontroversiell forfatter, i 1996 var han blitt en moderne klassiker, nå er han den sentrale tyskspråklige poeten etter 1940, og noen vil hevde i hele det tjuende århundre» skriver Øyvind Berg i forordet til den nye utgaven av «Etterlatt».

Øyvind Berg. Foto: NTB Scanpix

– Skrivemåten hans ble oppfattet som kryptisk da jeg kom med «Språkgitter». Fordi Celan skriver så sterke dikt, har han likevel stor appell, og diktene hans åpner for stadig nye lesninger. Og dette bare fortsetter og fortsetter. Både gjennom at forskning på Celan åpner opp hans mere kryptiske henvisninger, og at diktene hans stadig leses og gjengis.

– Celan har blitt mer og mer sentral i samfunnet og kulturen, ikke bare innen litteraturen. Filosofer og samfunnsvitere refererer til Celan. Traumeforskere bruker Celan. Der Celan før var et litterært fenomen er han nå blitt et kulturelt fenomen, sier Øyvind Berg.

Henrettet

Også livshistorien til Paul Celan griper og utfordrer stadig nye lesere. Han kom fra Bukovina, da i Romania, nå i Ukraina, ved grensen mot Polen. Familien ble fordrevet under nazi-Tysklands jødeforfølgelser i starten av andre verdenskrig. Paul ble sendt i arbeidsleir, mens begge hans foreldre døde i tysk fangenskap. Faren av tyfus i konsentrasjonsleir, moren henrettet med nakkeskudd.

Les også: Skaper debatt om nazi-filosof

Etter krigen etablerte han seg i Paris og tok dikternavnet Celan – en vri på familienavnet Antschel. I diktingen utforsket han Holocaust, jødisk arv og kultur, kontinental litteratur og filosofi, og ikke minst det tyske språket. Han brukte overgripernes språk, morsmålet til de som drepte hans mor, og vred, vendte og brukte det på ny, til sine dikteriske formål.

Diktet «Todesfuge» er blitt stående som et av de helt sentrale kunstneriske uttrykkene for Holocaust, og bærer tydelige spor etter Celans egen familietragedie.

– Virkeligheten skjærer seg inn i uttrykket hans. Det er sorg, smerte og fortvilelse, den europeiske historiens store tragedie, blandet med kjærlighet og intens glede, sier Øyvind Berg.

– De siste årene er Celans diktverk kommet i en ny kommentert utgave. Der kan man følge Celan nærmest dag for dag, hva han gjorde og hva han leste. Noe av dette har jeg tatt med i merknadene til den nye utgavene. Det er viktig å se hvor han var da han skrev, sier Øyvind Berg.

– Det som nå er blitt tydelig, er hvor mye han skrev på mentalsykehus utover 60-tallet. Han var tvangsinnlagt og medisinert, men gjennom sin sykdom og personlige tragedie skrev han de mest krystallklare dikt, tungt medisinert på institusjon, i omstendigheter der de aller fleste ville mistet alt språk,sier Øyvind Berg.

Etterlatt

Øyvind Bergs Celan-antologi «Etterlatt» kom ut for første gang i 1996, og har hatt tydelig påvirkning på mange norske forfattere siden.

I 2003 kom Øyvind Bergs gjendiktninger ut i Bokklubbens serie Verdensbiblioteket. Da reagerte Øyvind Berg så sterkt på et nytt forord, som han kalte «tøv», «løgn» og «fremmedfiendtlig», at han anbefalte leserne å «ta en skarp kniv og skjær ut side 8 til 18».

«Etterlatt» ble igjen utgitt i 2005, og nå for tredje gang.

I år ble Øyvind Berg tildelt Gyldendal-prisen, en av de største litterære prisene i Norge, for sitt omfattende forfatterskap av dikt, dramatikk, gjendiktninger og i fjor også en roman. Et forfatterskap som innrammes av Paul Celan.

– Paul Celan var den viktigste tidlige påvirkningen på meg, sier Øyvind Berg.

– Jeg kom over Olav H. Hauges gjendiktninger av Celan og ble helt slått i bakken. Da jobbet jeg på gård, og bestilte Celans samlede på tysk i to bind. Levert med post til gården. Da jeg begynte å skrive prøvde jeg å være Celan 2, men skjønte at jeg ikke kunne late som, for eksempel hadde jeg en lykkeligere livssituasjon enn Celan. Celan ga meg et tvisynt blikk på forholdet mellom språklige formuleringer og virkeligheten som ligger under. Han gjorde meg mer ydmyk enn jeg ellers ville vært, sier Øyvind Berg

Handke-debatten

I talen ved utdelingen av Gyldendal-prisen ble Berg berømmet for å være en «modig stridsmann», blant annet i sin forvaltning av Paul Celans diktning.

Peter Handke og Karl Ove Knausgård ved utdelingen av Ibsenprisen. Foto: Fredrik Bjerknes

I «Min kamp 6» refererer Karl Ove Knausgård til Øyvind Bergs «Etterlatt», og skriver omfattende om Celan, språk, nazismen og Hitler. Under den uforsonlige debatten om tildelingen av den norske Ibsen-prisen til den østerrikske dikteren Peter Handke, som mange mente unnskyldte serbiske overgrep under krigen i Jugoslavia, sto Karl Ove Knausgård og Øyvind Berg sentralt på hver sin front. Knausgård som Handkes norske forlegger, mens Berg startet hele debatten med et omfattende angrep på Handke og Ibsen-prisen i det litterære tidsskriftet Vinduet.

Da Knausgård talte ved utdelingen av Ibsen-prisen brukte han Celan-diktet «Trangføring» som utgangspunkt for sin hyllest til Handke. Det får fortsatt Berg til å reagere:

– Karl Ove Knausgård brukte Paul Celan til forsvar for Handke i sin tale ved prisutdelingen. Der tråkket Knausgård over alle grenser. Det ville fått Celan til å snu seg i graven.

Les også: Da Peter Handke møtte pipekonsert i Oslo (+)

– Fordi Celan hele veien insisterte på at diktene var uttrykk for en skjebne, og at man som dikter må ha respekt for menneskers skjebner, krigens ofre, noe Peter Handke ikke har. Man kan ikke skrive om historien etter eget forgodtbefinnende. Det er ingen tvil om hvor Paul Celan ville stilt seg i en slik debatt, mener Øyvind Berg.

Karl Ove Knausgård er forelagt uttalelsene fra Øyvind Berg gjennom sitt forlag Oktober.