Gamle bøker om igjen

Det er kveld, men Lisen får ikke sove. «Mor,» roper Lisen, «jeg får ikke sove uten DUKKEN».

Lisen henter dukken, men dukken får ikke sove uten bamsen, som ikke får sove uten hunden, som ikke får sove uten pusen, som ikke får sove uten kaninen... Lisen henter leke etter leke, og til slutt er det ikke plass til henne i sengen. Høres denne historien kjent ut? Den er hentet fra den svenske bildeboken «Lisen får ikke sove» som sist kom ut på norsk i 1980. Over 30 år senere er den søvnløse jenta med kosedyrene tilbake sammen med gamle bildebøker som «Den glade løven» og «Majas alfabet» under banneret: Aschehoug Retro.

- Det som defineres som barnebokklassikere i dag, har vært klassikere over flere generasjoner. Ved å trykke opp bøker som kom ut på 70- og 80-tallet får vi muligheten til å skape nye klassikere, sier Johanne Askeland Røthing, forlagsredaktør i Aschehoug, til Dagsavisen.

Minner

Da Røthing begynte som forlagsredaktør for barne- og ungdomsbøker bestemte hun seg for å finne ut hvilke bøker som hadde gjort størst inntrykk på henne i oppveksten. Under en tur i boden til mor og far fant hun boken «Lisen får ikke sove», og minnene strømmet på.

- Boken er både morsom, fin og rar. Jeg syns det var flere gode grunner til å trykke den opp på nytt, sier hun.

Samtidig fikk forlaget forespørsel om de ville fornye rettighetene til bildeboken «Den glade løven», som ikke hadde blitt trykket opp på norsk siden 1962. Det ville de, og slik startet en enorm mimreprosess hvor alle på forlaget bidro med sine barndomsfavoritter. Serien Aschehoug Retro ble født, og nå sitter Røthing på en liste med 60 titler hun vil ha ut i butikkene.

- Hva med nye bøker?

- Vi gir ut mange nye bøker hvert år, men jeg tror også det er positivt med gjenbruk. Vi gir ikke ut bøkene kun av nostalgiske grunner, men også fordi det er gode historier, sier Røthing som omtaler seg selv som et klassisk 80-talls bokklubbarn.

Serie

Så langt har «Den glade løven» og «Lisen får ikke sove» kommet ut i butikkene, og til høsten kommer bildeboken «Majas alfabet».

- Målet er å gi ut fire til fem retrotitler hvert år. Vi har også kjøpt de digitale rettighetene, så på sikt håper vi å gjøre dem tilgjengelig elektronisk, sier Røthing.

- Holder det ikke med Anne-Cath. Vestly, Thorbjørn Egner og Astrid Lindgren? Må vi ha flere klassikere?

- Ja. Disse bøkene er ikke bare for barna, men også for foreldrene som leste dem da de var små, sier hun.

Selv om de første retrobøkene er for de aller minste barna, skal den lange listen også inneholde flere bøker for større barn og ungdommer.

- Hvilke titler som står på lista er veldig hemmelig, men jeg kan love at det vil komme annet enn bare bildebøker etter hvert.