Frykter terror på Blindern

– Jeg er opptatt av den mulige smitteeffekten av terrorhandlinger. Det er et paradoks at terror får en enorm mediedekning, og at mye av den dekningen handler om personen som har begått terroren. Det tyder på at terror er en vellykket måte å få oppmerksomhet på, sier Kjersti Halvorsen til Dagsavisen.

Hun studerer psykologi, og debuterer nå som forfatter med romanen «Ida tar ansvar».

Terrorfrykt

«Ida tar ansvar» handler om studenten Ida. Hun prøver hardt å være normal, men er over gjennomsnittlig engstelig. Første forsøk på å studere, i Trondheim, endte med et sammenbrudd. Nå har Ida flyttet hjem til Østlandet, og begynt ved Universitetet i Oslo i stedet.

Les også: Anne Holt er bekymret for demokratiets tilstand i sin nye roman

Men hun syns fremdeles mye er skummelt og vanskelig. Særlig er Ida redd for terror.

– Ida er opptatt av å være snill og ordentlig, å være en god person som tar hensyn. Men hun er skjør, og ser farer på steder der andre ikke gjør det. For eksempel opplever hun universitetsområdet på Blindern som et opplagt terrormål, sier Halvorsen.

Potensiell terrorist

For en student er det åpenbart svært slitsomt å gå rundt med konstant frykt for at ethvert lite smell på lesesalen eller dunk i auditoriet er starten på en skyteepisode, og at enhver medstudent, i hvert fall enhver gutt, er en potensiell terrorist.

Les også: Incel - en giftig cocktail av selvforakt og kvinnehat

Da Ida møter Aksel, går den indre alarmen hennes umiddelbart. Han virker uflidd og ensom. Dessuten henger han på Blindern selv om han ikke egentlig er student, men kun tar opp igjen fag fra videregående.

– Jeg var opptatt av at Aksel skulle være litt tvetydig. Har Ida rett i å være bekymra for Aksel, eller er det hennes angst som gjør at han framstår som en annen, mye farligere person enn han faktisk er? sier forfatteren, uten å røpe fasit.

Ufrivillig sølibat

Nesten mot Idas egen vilje blir hun likevel bedre kjent med Aksel. Da oppdager hun at han poserer med skytevåpen på Facebook-profilen sin. Dessuten at han er aktiv i lukkede nettforum for sinte, frustrerte menn. De kaller seg incels, en forkortelse for «involuntary celibate», altså «ufrivillig sølibat», og dyrker ideen om at de har tapt i et spill der kvinner sitter med all seksuell makt.

– Jeg syns det er veldig interessant å se hva folk skriver om seg og sitt på internett, særlig når det er anonymt. På en viss type nettforum kan man klikke seg lenger og lenger inn, til det som skrives blir skumlere og skumlere. Mye kvinnehat og alt-right-greier, sier Halvorsen.

Intern humor

Kort oppsummert er alt-right er en samlebetegnelse på moderne høyreekstremisme, særlig på nett. Alt-rightere er rasister og antisemitter opptatt av «raserenhet», og har ofte kvinnefiendtlige ideer i tillegg.

– Forumene er som små stammer, og det kan variere veldig hvor drøye normene er stammene imellom. Det som er akseptert ett sted, er det kanskje ikke et annet. I noen forum er hele poenget at det man skriver skal være drøyest mulig. Også humoren. Det er en egen form for kommunikasjon, mye intern humor og memer. Da blir det ofte vanskelig å vite hva som er ment på ordentlig og hva som er skrevet kun for å provosere. Også for forumsdeltakerne selv. Noen mener faktisk de mest ekstreme tingene, andre tror de må gjøre det for å passe inn og prøver å overgå hverandre, sier forfatteren.

Tilhørighet

Mye handler nemlig om å passe inn.

– Jeg er interessert i dem som faller utenfor. Hvorfor er det så mange sinte unge menn? Jeg er opptatt av radikalisering. Både innenfor høyreekstreme miljøer og i for eksempel IS. Fenomenene ligner, selv om alt-right og islamisme er ulike ting. Ofte får man følelsen av at det folk er ute etter, er følelsen av tilhørighet, og et målrettet utløp for aggresjon, heller enn den spesifikke ideologien, sier Halvorsen.

Ulik strategi

«Ida tar ansvar» viser også hvor ulikt Ida og Aksel håndterer ensomheten sin. Hun vender seg innover og antar at mye er hennes egen feil. Hun har dessuten gått i terapi. Hans ensomhet blir i større grad til aggresjon som kan vendes utover. Han innrømmer ikke overfor noen at han har et problem.

– Jeg lurer på om det har noe med maskulinitet å gjøre, med hvordan menn blir oppdratt til å dempe følelsene sine og ikke vise sårbarhet. Nettforumene er i noen tilfeller menns forsøk på å hjelpe hverandre, med innlegg av typen «slik blir du kjent med damer». Rådene de gir er kanskje litt ubehjelpelige og ofte ganske kvinnefiendtlige. Men tonen er positiv. Man er opptatt av å oppfordre hverandre til for eksempel å trene eller gjøre andre ting for å framstå mer interessant for kvinner.

Like ensomme

Men det er i de nokså «snille» forumene. Det blir verre.

– Forslagene blir drøyere og drøyere jo lenger inn i forumverdenen man går, til folk foreslår ting av typen «staten må skaffe sexpartnere til menn som ikke klarer det selv». Kontakten med virkeligheten er ofte litt uklar.

Det er en karakteristikk som også passer både Ida og Aksel.

– Ida kjenner seg frastøtt av Aksel. Men hun kjenner seg igjen i ham også. De er jo omtrent like ensomme, og prøver bare å finne sin plass i verden.