Annonse
Hanne Ørstavik legger bokstavelig talt ingen fingre imellom i sin nye roman. FOTO: BERIT ROALD, NTB SCANPIX

Fransk åpning

Hanne Ørstavik har tidvis elegante vendinger, men er for plump i sin tilnærming til erotikken.

Annonse
Bøker

ROMAN

Hanne Ørstavik

«Det finnes en stor åpen plass 
i Bordeaux»

Oktober

 

Hanne Ørstaviks nyeste bok er en studie i erotisk tålmodighet. Ørstavik har i forkant av lanseringen proklamert at dette er en hennes mest seksuelle roman hittil og det er utvilsomt sant, men formidlingen av det ladede innholdet knirker allikevel irriterende i sengestammen.

Boken, med den noe kinkige tittelen «Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux», handler om Ruth som har bikket førti og livnærer seg som kunstner. Allerede i midten av tjueårene giftet hun seg og fikk barn, og hun har videre vandret rundt i en slags apatisk seksuell tilstand i en årrekke. Når Ruth skiller seg i voksen alder er det noe kjødelig som rykker tak i henne - og lysten og viljen til å eksperimentere blomstrer.

Boken åpner på elegant vis. Vil du møte meg. Uten tegnsetting, bare fire små, sarte ord, som blottlegger alt og inneholder så mye. Ruth har lest et innlegg av kunsthistorikeren Johannes og lar seg fascinere av ordene hans og det lille bildet av mannen med bustete hår. Deres første møte blir underlig familiært og på et års tid utvikler de et noe uortodoks forhold, der de både gir og tar, men i svært forskjellige målenheter. Det seksuelle er essensielt for Ruth og da spesielt det å være ønsket seksuelt. Det illuderes til at hun er en vakker kvinne og i årene etter skilsmissen har hun erfart hvordan skjønnhet er makt. Hun har kunnet få det hun har villet og har tidvis fråtset i tilfeldige møter og hardhendt seksuell oppførsel.

Men med Johannes er det annerledes. Han er mildt sagt en seksuelt innviklet person ettersom han aldri har vært i et forhold før og heller foretrekker å omgås med prostituerte. Ruth føler seg naturlig nok ønsket og avvist på samme tid. Han vil ha henne nær, men ikke nær nok, og han gir aldri uttrykk for at han vil elske. Det er alltid Ruth som må initiere og hun er frustrert, nærmest på bristepunktet. På et tidspunkt kommer det en treffende observasjon om mannekjønnet - og hvor lett det er å klippe det av.

Narrativet i «Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux» er imidlertid seigt og kunne hatt behov for litt forspill. Ruth skal ha en kunstutstilling i den lille franske byen og ankommer alene, i håp om at Johannes skal komme etter. Allerede ved ankomst på Grande Place de Bordeaux, som er en gammel retterplass, kjenner hun repet snøret seg rundt halsen hennes. Hun har aldri vært bundet av en slik avhengighet til en annen person før og vet ikke hvordan hun skal håndtere det. I kampen mot kjærligheten er hun maktesløs.

I Bordeaux møter hun den kvinnelige galleristen Abel og hennes datter Lily, som er på samme alder som Ruths egen tenåringsdatter Sofi. I ventetida i Bordeaux blir Ruth og Abel fortrolige og åpner opp om sine egne erfaringer med avvisning. Det virker som om begge kvinnene er preget av et komplisert forhold til sin far. Slik Abel sier det i boken: «L‘amour pour min pere me rendait vulnerable», kjærligheten til pappa gjorde meg sårbar. De er alle fanget mellom sitt eget behov for frigjøring og det samtidige, akutte behovet for nærhet og beskyttelse.

Ørstavik legger bokstavelig talt ingen fingre imellom i sin nye roman. Men på tross av - eller kanskje på grunn av - saftige grafiske ord som «fitte» og «puling» forblir man som leser noe uberørt. Teksten er tidvis både pornografisk og fetisjert, med strap-ons, kikkhullsmentalitet, lakk og lær, men er det særlig originalt? Det eksplisitte er ikke lenger like sjokkerende, og jeg savner en mer subtil form for erotikk framfor den stiliserte sexakten. Teksten er både kryptisk og drømmende, men selve sexscenene er skildret med forbausende lite patos, muligens for å understreke Johannes‘ tekniske forhold til sex.

Det er vanskelig å skrive god seksuell prosa. Det er en delikat balansegang mellom det implisitte og eksplisitte og det er veldig lett å briste hinnen og gjøre det hele plumpt og svulstig. Ørstavik lykke til dels med sitt erotiske prosjekt, men i likhet med forholdet til Ruth og Johannes så mangler boken seksuell rytme og leseren ender opp med å dunke hodet i sengegjerdet.

 

Fem siste utgivelser

«Hyenene» (roman, 2011)

«48 rue Defacqz» (roman, 2009)

«Der alt er klart» (roman, 2008)

«I morgen skal det være åpent for alle» (drama, 2007)

«Kallet - romanen» (roman, 2006)

Annonse