Kultur

Fossum i superform

Med vårens roman «Helvetesilden» har Karin Fossum skrevet en av sine beste krimfortellinger.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Karin Fossum

«Helvetesilden»

CappelenDamm

Høy spenning, et elegant plot og en overraskende avslutning. I tillegg serverer Karin Fossum sine merkevarer: Et lettflytende, presist språk, fint tegnede karakterer og en psykologisk teft.

Konrad Sejer er på plass, med bikkja Frank plassert under skrivebordet og makker Skarre i naborommet. Sejer er fortsatt i god form, sindig og rolig og med stor autoritet forfølger han sitt mål. Han opptar ikke noe stort rom i romanen, men sørger for at det nødvendige rammeverket fungerer. En helstøpt figur, som hilser sin leser med avmålt blikk, ikke uten velvilje.

Karin Fossum presenterer to parallelle fortellinger i denne romanen, begge handler om en alenemor med en sønn. Den ene, Bonnie, blir funnet drept i en campingvogn. Også hennes lille sønn på fem år ligger død på golvet i den slitte campingvogna, som er plassert i et lite skogholt, i nærheten av et gårdsbruk. To svært mystiske dødsfall. Den andre kvinnen, Mass, er også alene med en sønn. Han er voksen, 21 år, med en vag diagnose som gjør ham uegnet for arbeidslivet. Han er likevel ikke uten talenter, en kløpper til å løse kryssord og en kløpper til å spise kanelgifler. Eddie som han heter er derfor blitt en stor og tykk gutt, med «fasong som en gigantisk pære» og «føtter som en fet gås». Når han ikke løser kryssord er han på nettet, på rastløs søking etter grava til den døde faren. Han som en gang forlot mora til fordel for en yngre kvinne og slo seg ned i København, der han altså ligger begravet.

Gjennom romanen veksler Fossum mellom nåtidsplanet, med forsøket på å oppklare mordet, og et tilbakeskuende tidsplan, der de to alenemødrene og deres sønner kommer til orde. Grepet med å servere to parallelle handlingsløp, som tilsynelatende ikke har noen berøringspunkter, er effektivt og elegant utnyttet i denne romanen. Det skaper stor spenning og vitalitet, og gir Fossum mye rom til utvikling av sine figurer.

Bonnie er en dårlig betalt hjemmehjelper, som setter sin ære i å gjøre sitt beste for sine «brukere». Beskrivelsen av Bonnies arbeid for noen av disse gamle menneskene, framstår som små lysende noveller i teksten. Her kikker den kompetente novellisten Fossum fram fra krimromanen.

Nettopp dette blikket på hverdagen, på levende menneskers strev med å få livet til å henge sammen, er Fossum en mester til å hente fram i sin skrivekunst. Hun gjør det i en dempet tone, med en aldri sviktende omtanke for sine karakterer.

I «Helvetesilden» nærmer fortellingen seg et punkt som kan kalles hjerteskjærende mer enn uutholdelig spennende. Karin Fossum viser med sin siste roman at hun står i en særklasse som krimforfatter.

Tidligere utgivelser

Carmen Zita og døden

Den gale mannen i Firenze

Sønnesønnen

Varsleren

Den onde viljen

Den som elsker noe annet

Svarte sekunder