Bøker

Forleggerne frykter færre bøker framover

Bøker utsettes eller stoppes, og ansatte er permitterte. Forleggerforeningens frykter at forlag skal måtte gi opp, og dra med seg forfattere, oversettere, formgivere og illustratører i dragsuget.

– Salget av bøker fra forlagene til bokhandlerne gikk ned rundt tretti prosent de seks første ukene etter nedstengningen av Norge, sier Kristenn Einarsson til Dagsavisen.

Han er administrerende direktør i Forleggerforeningen, som organiserer de fleste av de rundt nitti små og store forlagene i Norge.

– Ved utløpet av uke 11, altså før koronaen, var antall eksemplarer solgt fra medlemsforlagene seks prosent høyere enn på samme tid i fjor. I perioden uke 12 til og med uke 18, altså etter, gikk antall solgte eksemplarer ned 26 prosent. Fysiske bøker var tilbake 30 prosent, digitale utgivelser pluss 29 prosent, utdyper Einarsson.

Les også: Teatrene åpner igjen. Men slett ikke for alle. Les hvem her (+)

Kristenn Einarsson er leder i Den norske forleggerforening. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Kristenn Einarsson er leder i Den norske forleggerforening. Foto: Lene Sørøy Neverdal

Stopper utgivelser

Siden koronaviruset førte til nedstengning av Norge den 12. mars, har Forleggerforeningen utført ukentlige spørreundersøkelser blant sine medlemmer.

Svarprosenten har variert fra uke til uke, oftest rundt en tredel av medlemmene. Men siden både store, mellomstore og små forlag har svart, tenker Einarsson at svarene gir en grei indikasjon på situasjonen i forlagsbransjen:

  • Ca 90 prosent av forlagene sier at de er økonomisk negativt eller sterkt negativt påvirket av koronakrisa.
  • Ca 80 prosent begrenser virksomheten.
  • Ca halvparten har permittert folk.
  • Ca ti prosent planlegger ytterligere permittering.
  • Ca 80 prosent har utsatt utgivelser.
  • Nær halvparten har stoppet utgivelser.

Les også: Dagsavisens store guide til TV, musikk, bøker og annen kultur som funker akkurat nå

Unngå «dokk»

Det er det siste som bekymrer Kristenn Einarsson mest.

– Det forlagsbransjen trenger mest, er tiltak som hindrer at det blir stopp i utgivelser. At forlagene ikke går i dokk for å vente på bedre vær. Forleggerne må ha tiltro til å jobbe med egne utgivelser. Ellers tørker omlandet ut. Det går ut over forfattere, så klart, men også språkvaskere, illustratører, oversettere, formgivere, og andre grupper som jobber for forlagene, ofte uten å være fast ansatt, sier han.

Les også: Vi slipper i det minste å spise duer for å overleve denne krisa... (+)

Trenger penger

De generelle pakkene som myndighetene har lansert vil hjelpe noen av forlagene, mener Kristenn Einarsson, Men de allerede eksisterende ordningene trenger tilførsel av mer penger for å holde utgivelsestakten oppe. Forleggerforeningen har sendt brev til kulturdepartementet og kulturrådet med konkrete forslag til tiltak.

– I år ble det introdusert en avkorting på hvor mye som utbetales til forlagene gjennom innkjøpsordningen, den må reverseres. Vi ønsker også å øke rammene for innkjøp av sakprosa. Utviklingen av sakprosa ofte er kontantkrevende, og dermed ekstra utsatt, det vil også gi flere bøker i bibliotekene, sier Einarsson.

Les også: Ta en tur til Japan! Akkurat nå! (+)

Likviditetsproblemer

Det tredje punktet i Forleggerforeningens brev er at små og mellomstore forlag burde kunne forhåndspåmelde titler til innkjøpsordningene. Det ville kunne gi dem større økonomisk forutsigbarhet slik at de ikke risikerer at boka blir «nullet».

Flere av forlagene Kristenn Einarsson har snakket med, rapporterer tilbake at det største problemet for mange forlag akkurat nå, er likviditeten, altså evnen til å kunne betale regninger, lønn og andre løpende utgifter, før det kommer nye inntekter inn. Særlig gjelder det de minste forlagene.

Les også: Hver gang mobilen plinger, mister du konsentrasjonen et helt kvarter

Nedjusterte forventninger

Med sine åtte ansatte er Forlaget Press blant de mellomstore. Der går det heldigvis rimelig greit i koronavåren, kan daglig leder Håkon Harket melde:

– Vi, som alle andre, har gått gjennom den planlagte produksjonen, og har måttet nedjustere forventningen noe. Likviditeten er det viktigste: Har man penger, og hvor lenge? Vi har hatt et fall i bokhandelomsetning på rundt 25 prosent. Samtidig er det viktig å påpeke at fallet ikke er på nitti prosent, som i hotell- eller restaurantbransjen. Vi har hatt inntekter, så med nøye kostnadsstyring ser vi ut til å kunne klare oss, sier Harket.

Les også: Er dette vårens beste norske bok? (D+)

Mindre risikovillig

Per nå har ikke Forlaget Press måttet permittere ansatte.

– Vi fryktet det, men har å langt klart å opprettholde virksomheten. Vi har måttet gjøre noen justeringer, men har ikke kansellert noen utgivelser. Vi skyver på noen, og lager en litt mindre liste framover. Vi er litt mindre risikovillige enn til vanlig, siden vi har mer usikre inntekter, sier Håkon Harket.

Les også: Alle nordiske krimforfattere har et forhold til denne forfatteren. Også om de aldri har lest noe hun skrev

Holdt seg til planer

Også med forlaget Aschehoug, som er ett av landets største målt i antall utgivelser, går det etter forholdene bra. Det sier forlagsdirektør Åse Ryvarden i Aschehoug litteratur.

– Vi har hatt to lanseringer, og fått begge inn på bestselgerlisten. Så vi er glade for at vi ikke flyttet utgivelsene til høsten, men holdt fast på planene vi hadde. Siden så mye annet i kulturlivet ligger nede, er det plass til litteraturnyheter, selv når bøkene lanseres digitalt. Vi vet at en del forlag har utsatt sine utgivelser til høsten, men vi var trygge på at vi hadde så sterke titler at de ville fungere også en veldig spesiell vår. Særlig oversatte bøker kan slite med å gjør seg bemerket i konkurranse med norske høstutgivelser, sier hun.

Les også: Dagsavisens boksider, med anmeldelser og intervjuer

Sommeren viktig

Ryvardens optimisme betyr imidlertid ikke at Aschehoug har gått gjennom koronavåren uten å merke noe.

– Vi merker at bokhandlerne er mer forsiktige med å bestille bøker. Det er uten tvil en nedgang i salget. Men vi ser at nettsalget går opp. Det gjør også strømming av lydbøker. April er i utgangspunktet en av de svakeste månedene i bokåret, før salg utløst av at det er slutt på fastprisperioden 1. mai, og innkjøp av titler beregnet på ferielesning. Det blir veldig viktig å støtte opp under lesningen framover, utover sommeren. Man kommer til et punkt der man blir lei av digitale opplevelser og tv-skjermer. Da kan jeg virkelig anbefale den vidunderlige roen som oppstår idet man går inn i et bokunivers, sier hun.

Les også: Nå har koronaen nådd Russland. Det kan bli skikkelig krise (+)

Mer fra Dagsavisen