Forlagene vil få fram flere kvinner

Årets bokhøst viser satsing på kvinnelige forfattere, mener forlagssjefer. De store forlagene slår tilbake mot kritikken av bokmarkedet som kjønnsdelt.

Bøker

- Kjernen i Dagsavisens kritikk er at forlagene ikke trekker fram kvinnelige forfattere. Det er jeg helt uenig i, fastslår forlagsdirektør Kari Spjeldnæs i Aschehoug.

Bokmarkedet blir stadig mer kjønnsdelt, fastslo Dagsavisens litteraturanmelder Gerd Elin Stava Sandve i gårsdagens avis. Årets bokhøst viser at forlagene overlater kvalitetslitteraturen til «de samme gamle gubbene som i fjor. Og i 2002. Og i 1992», skriver Sandve i kommentarartikkelen. Blant høstens mest profilerte utgivelser er nye romaner fra Kjartan Fløgstad, Lars Saabye Christensen, Ingvar Ambjørnsen og Per Petterson. De store forlagene satser på «oversatte damebøker i rosa omslag» heller enn å dyrke fram kvinnelige forfattere over tid, hevdet Dagsavisens litteraturanmelder. Hun møter motbør hos de store forlagene:

- Vår høstliste for norsk skjønnlitteratur teller 15 menn og 10 kvinner. Vi gir ut nye romaner fra etablerte kvinnelige forfattere som Vigdis Hjorth, Beate Grimsrud og Britt Karin Larsen. Disse tre er nettopp eksempler på at vi jobber langsiktig med kvinnelige forfatterskap, sier Anne Fløtaker, forlagssjef for skjønnlitteratur hos Cappelen Damm.

- Britt Karin Larsen har skrevet lenge og er umåtelig populær, men får ikke like store oppslag i pressen som for eksempel Lars Saabye Christensen. Dette handler også om hvordan media fungerer, sier Fløtaker.

 

Kommersiell kvinnelitteratur

Kjønnsdelingen i bokmarkedet er blitt sterkere de siste årene, med inntoget til forfattere som Cecilia Samartin og Victoria Hislop - «blomstrende fortellinger om flere generasjoners sterke kvinners brokete kjærlighetsliv på fjerntliggende steder», heter det i Dagsavisens kommentar. Denne salgstrenden startet med mindre, uavhengige forlag, så kom de store forlagene etter. Årets høstlister har «like mange pastellfargede innslag som de kommerse småpressene».

- Kommersiell kvinnelitteratur er også en del av vår høstliste. Men satsingen på slik litteratur fortrenger ikke satsingen på norske kvinnelige forfattere, understreker Anne Fløtaker i Cappelen Damm.

- At angloamerikanske forfattere som Hislop, Morton og Samartin dominerer bestselgerlistene, representerer noe nytt i norsk litterær offentlighet, mener Kari Marstein, redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal.

- Men kjønnsdelingen er sterkere blant leserne enn blant forfatterne. For fem-seks år siden hadde vi 60-70 prosent menn blant våre skjønnlitterære debutanter, i år har vi fem debutanter på skjønnlitteratur, alle er kvinner. At det kommer stadig flere kvinnelige debutanter, er et tydelig tegn på at både Gyldendal og de andre forlagene jobber bevisst med å få fram kvinnelige forfattere. Dette er også tegn på strukturelle endringer i samfunnet. Vi ser det samme i musikken: Flere kvinnelige musikere skaper seg egne karrierer, sier Kari Marstein.

Blant høstens nye romaner fra Gyldendal trekker Marstein fram Heidi Linde og Trude Marstein som forfattere med bredt potensial:

- De representerer nettopp dette sjiktet med sterk litterær kvalitet, men de får ikke alltid den formen for oppmerksomhet i mediene som en del etablerte mannlige forfattere får, mener Kari Marstein.

 

- Tendensiøst i Dagsavisen

Spesielt Aschehoug fikk kritikk i Dagsavisen for sin høstlansering denne uka. Fra scenen presenterte Jenny Skavlan sin bok «Sy om», Kjetil Rekdal og Jo Nesbø snakket om fotball, mens «ingen kvinnelig essayist, lyriker eller romanforfatter ble visst ansett som like viktig», påpekte Dagsavisens kommentator. Dette får Kari Spjeldnæs til å reagere: - Aschehougs presentasjon av høstlista blir tendensiøst framstilt i Dagsavisen. For første gang har vi et flertall av kvinner blant våre skjønnlitterære debutanter, fire av sju. De var synlig til stede på lanseringen. Det samme var Trude Teige med sin nye roman. Vi trakk også fram flere sterke kvinnelige dokumentarister på vår høstliste. Dokumentar er en sjanger der kvinner har vært lite representert, sier Spjeldnæs.

- Tradisjonelt har det vært mannlig dominans i norsk litteratur. Her har litteraturen speilet mannsdominansen i samfunnet for øvrig. Men i litteraturen tror jeg vi er på vei mot en utjevning, ikke en forsterking av kjønnsdelingen. Vi må fortsette arbeidet for en likere representasjon med flere synlige kvinnelige forfattere i alle sjangre. Dette gjør seg ikke selv. Akkurat i år er vi kommet et steg videre, mener Aschehougs forlagsdirektør.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no