ROMAN
Berit Hedemann
«Bjørnejegerskens bekjennelser»
Gyldendal
Berit Hedemann beveger seg igjen på kjærlighetsstien, i romanen «Bjørnejegerskens bekjennelser». Hun skrev om utfordrende samliv også i sin første roman, «All min forakt. En kjærlighets historie», som kom i 2014.
I vårens roman har hun gitt fortelleren, den 60-årige Birgit Bergemoen, en ledsager, yppersteprestinnen Enheduanna, som skrev sine sanger 1500 år før Homer. Dette ekkoet fra en fjern kultur der matriarkatet må ha stått sterkt, blir en understrøm i romanen. Den setter moderne samliv i perspektiv og trøster den kjærlighetssultne og svekne Birgit.
Birgit har søkt tilflukt på den forlatte familiegården i en skogsbygd på Østlandet. Her skal hun ikke bare slikke sine sår etter at elskeren Espen på svikefullt vis har forsvunnet ut av livet hennes – hun skal også bygge et tempel som en slags hevn. Ikke et hvilket som helst tempel, men et moderne romersk Pantheon kledd med bygdas mørkerøde kvartsitt stein! Et tempel som skal vies til godheten.
Et formål som kan synes uangripelig, men tross alt litt utfordrende for stedets prest. Bygdas eneste frisør, også kalt Profetinnen, ser det derimot som et ypperlig sted for healing og kanalisering. Mens kommunens folkevalgte tenker på turisme og inntekter. Bonden og eneboeren Per Gålåstuen ser muligheter for gjenoppliving av det gamle steinbruddet der den attraktive kvartsitten befinner seg.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Litt avsides, på den andre siden av elva sitter kvinnen Birgit som har fått det hele i gang, den tidligere byråsjefen med villa på Vinderen. Hun som plutselig selger alt, til datteren Lisas forundring og irritasjon. Samtalene og møtene mellom mor og datter avdekker ikke bare en mor som tidvis sviktet sitt barn for et lidenskapelig forhold til en mann, men også en kvinne som hele livet har strevd med å finne svar, forsøkt å forstå hva kjærlighet er, hva det betyr å elske. Hun skriver for å forstå, fyller esker med notater og små fortellinger.
For hva gjør du når du ikke lenger har lyst på ham du har barn med? Når du helst vil flytte fra en mann som gir barnet ditt den tryggheten det trenger. Uten en trygg barndom blir det ingen fred på jord, tenker Birgit. Men må i neste øyeblikk konstatere at driften til å beskytte barna er svakere enn lysten til å lage dem. Uten begjær, ingen barn.
Dette dilemmaet strever Birgit med å finne svar på. Selv har hun gjennom livet hatt noen lidenskapelige forhold, og kanskje særlig ett, forholdet til den drikkfeldige Ørnen, som ikke likte barn, og i alle fall ikke Birgits barn Lisa. Senere dukker Espen opp, dikteren fra hjembygda, han som tilsynelatende har et så voldsomt behov for henne, han som så hett bekjenner sin kjærlighet. Men som hele tida har hatt andre kvinner.
Styrken i Berit Hedemanns roman er de nøkterne og modige refleksjonene rundt samliv og begjær, kjønn og relasjoner. Den sinte og aldrende Birgit som alltid hadde fått høre at man skulle klare seg selv, aldri be om hjelp fra noen, er nå ensom og forlatt og rasende og hevngjerrig på den svikefulle kjæresten.
Tempelbyggingen som er et sentralt tema i romanen, framstår som en ganske underholdende, men også sær og eksentrisk litterær løsning. Det blir noe påtatt og kunstig ved denne delen av boka. Berit Hedemanns roman har imidlertid også en rekke åpenbare kvaliteter. Hun klarer å synliggjøre de komplekse følelsene og drivkreftene som styrer det vanskelige kjærlighetslivet vårt.