Nordisk Råd-nominert: Johannes Anyuru. FOTO: WANDA NATHALIE NORDSTRØM

Faren som fløy

- Å fortelle om en flyktnings liv er en politisk handling i Europa i dag.

Dette sier Johannes Anyuru, en av Sveriges mest prisbelønte og omtalte forfattere de siste par årene.

Etter en håndfull diktsamlinger og en debutroman skrev han i 2012 en roman om sin far, som var pilot i Ugandas luftvåpen tidlig på 70-tallet, før kolonikrigene tvang ham på flukt. Han endte opp i Sverige, der han møtte «en uforsonlig rasisme», som Anyuru sier, og døde syk og svekket, kort tid før boka kom ut i Sverige.

Nå utgis romanen «En storm kom fra paradiset» i norsk oversettelse, en drøy måned før utdelingen av Nordisk råds litteraturpris i Oslo, der Anyuru er en av de nominerte.

Fortellingen om faren Paul, i boka bare kalt P, har klare politiske aspekter, mener Anyuru:

- Den er politisk fordi den prøver å forklare et liv, forklare en menneskeskjebne, gi det et ansikt, en verdi. Det er politisk for meg, fordi reaksjonære krefter vil ha oss til å leve i en verden der mennesker ikke kan ha unike historier.

 

«Gnistrende»

Anuyrus far vokste opp i Uganda som foreldreløs, vervet seg som ung til flyvåpenet, og fikk flygerutdannelse i Hellas. Der var han i 1971 da Idi Amin begikk statskupp og overtok som diktator i Uganda. Dermed kunne den unge piloten ikke vende tilbake.

- En hel sommer da jeg var liten, kanskje seks - sju år, gikk faren min rundt med en radio overalt. En diktator i Uganda var styrtet, og han hadde med radioen for å få med seg nyheter om omveltningene. Da skjønte jeg at dette var noe viktig i hans liv, forteller Anyuru.

- Så, da jeg ble tenåring, fortalte han meg sin livshistorie, og da bestemte jeg meg for å skrive om den, selv om jeg ikke hadde begynt å skrive bøker.

«En storm kom fra himmelen» er dels basert på nedtegnelser fra faren, dels på Anyurus samtaler med faren, og dels er det dikting. «Med stilistisk briljans, selvsagt nærvær og et gnistrende bildespråk beskriver Anyuru en eksil-tragedie», skriver den svenske Nordisk Råd-juryen i sin begrunnelse for nominasjonen.

- Boka er et dokument, om noe som er sant. Den fungerer som en roman. Alt som kan være fakta, er fakta. Men akkurat hva en forhørsleder sa, eller hva min far tenkte, kan jeg ikke vite. Jeg ville ikke skrive noen «biografi», det høres kjedelig ut. Der får man heller ikke lov å skrive hva noen tenkte, gjør man vel? sier Anyury.

- Og jeg liker ikke sånne pappa-bøker, jeg syns de er falske og tilslørte. Jeg skriver ikke dette for å forstå hvem jeg selv er. Jeg tror ikke dette er viktig fordi det er min pappa. Dette er en viktig fortelling fordi den handler om hva historien gjør med et enkeltmenneske, om hvordan volden fortsetter og fortsetter, om kolonialiseringstidas vold som fortsetter inn i nye nasjonalstater, inn i et enkeltmenneskes liv, og til slutt inn i en sønns liv, sier Anyuru.

 

Ikke blind

Han har engasjert seg i flere debatter om rasisme i Sverige de siste par årene. Mange forfattere synes det er mest behagelig å holde seg unna slike debatter, og vil konsentrere seg om teksten og litteraturen - vi spør om Anyuru noen gang skulle ønske han kunne slippe disse debattene?

- Hva skulle jeg ellers tenke på? «Jeg vil være fri fra verden og bare skrive» - da er man jo døv og blind. Men det kan jo ikke være noe å trakte etter. Det kan sikkert være fint i en sensor-deprivasjons-tank, der man kan hallusinere fram en slags vektløs tilstand. Men det er som å ta heroin.

bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no

 

Johannes Anyuru (34)

Svensk poet og forfatter.

Debuterte i 2003 med diktsamlingen «Det är bara gudarna som är nya».

Hans andre roman «En storm kom fra paradiset» (2012) forteller historien om Anyurus far, som flyktet til Sverige fra Uganda. Den utgis nå på norsk.

Romanen er nominert til Nordisk råds litteraturpris, Augustprisen og Svensk Radios romanpris. Den har fått Svenska Dagbladets litteraturpris, Aftonbladets litteraturpris og Ivar Lo Johanssons personlige pris, Sveriges største litterære pris.