Hwang Sok-Yong (f. 1943) regnes som en av Sør-Koreas viktigste forfattere. Romanen «Prinsesse Bari», som drar linjer mellom eldgamle eventyr, den grusomme situasjonen i Nord-Korea og krig og terror andre steder på kloden, viser hvorfor. FOTO: FONT FORLAG

Eventyrlig koreansk

Eksotisk, men menneskelig gjenkjennelig fabel om tragiske Nord-Korea og et hardt liv som flyktning.

 

ROMAN

Hwang Sok-Yong

«Prinsesse Bari» Oversatt fra koreansk av Jarne Byhre

Font Forlag

Bari fødes som sjuende barn i familien sin i Nord-Korea på åttitallet. Sjuende jente i en kultur hvor det er gutter som teller. Faren er rasende, moren uendelig skuffet. Hun bærer den nyfødte barnet ut i skogen, og forlater henne der. Men farmor får, sammen med familiens hund, reddet Bari. Hun vokser opp med et nært forhold til begge.

Kanskje også fordi farmor har spesielle evner, evner det etter hvert skal vise seg at Bari deler. De handler om å føle andres følelser, oppleve andres opplevelser gjennom drømmer, om nærkontakt med en annen dimensjon. Når Bari konsentrerer seg om et annet menneske, kan hun «se» ting de har opplevd, som en dagdrøm.

Uten at denne gaven sikrer henne et trygt og enkelt liv. Nord-Korea på nittitallet er ikke noe koselig sted å være, med tørke, enorm hungersnød og et grusomt paranoid regime, som ikke nøler med å ta av dage mennesker det mistenker for å være illojale. Sulten er så alvorlig at folk forsøker å flykte, nordover til Kina eller sørover til Sør-Korea. «På den tiden da familien vår ble spredt, var jeg bare elleve år», innledes «Prinsesse Bari». Far havner i fengsel. En søster dør. Farmor og en annen søster flykter til Kina. Mens hun ennå bare er et barn, tvinges Bari til å ta vare på seg selv, og prøve å komme seg ut av farlige Nord-Korea.

Noe hun klarer. I tillegg til å tegne et utrolig fascinerende og meget lærerikt bilde av vanlige nordkoreaneres hverdagsliv på åtti og nittitallet, er «Prinsesse Bari» en roman om flukt – om hvilke enorme strabaser en flyktning kan ha vært gjennom før hun havner som illegal innvandrer i Vesten, i Baris tilfelle London. Hun er alene, og som jente ekstremt sårbar for alle som ser på mennesker som kjøpsvare. Men også modig, og heldig. Finner seg allianser som hun kan ligge i skjul hos, og venner hun kan flykte sammen med. Dessuten et sted hun kan gå i lære for å bli massør, et yrke hun raskt mestrer, på grunn av sine spesielle evner til å se pasientens smerte.

Transporten dypt nedi lasterommet på et skip er detaljert og troverdig beskrevet i all sin umenneskelighet. Så også den usikre tilværelsen som papirløs flyktning i en europeisk storby, omgitt av andre flyktninger og innvandrere med all verdens andre dramatiske skjebner. Etter hvert oppstår et fellesskap innvandrerne imellom, før terror igjen tvinger mennesker fra hverandre.

Likevel, på tross av den voldsomme dramatikken, og den helt uten tvil realistiske beskrivelsen av hvordan det er å flykte og å leve som flyktning, er det partiene fra oppveksten i Nord-Korea som virkelig setter spor i leseren. Ifølge bokas innbrett, har sørkoreanske Hwang Sok-Yong sittet fem år i fengsel for å ha reist ulovlig til Nord-Korea, som han besøkte for å fremme utveksling mellom de to Koreaene. Det er tydelig at han brenner for det hardt prøvede folket i Nord, at han prøver – og lykkes i – å gi stemme til menneskene i det lukkede landet.

Ånder, skjebnetro og en underliggende sørkoreansk fabel bidrar til å gjøre dette til en annerledes, kanskje litt fremmedartet leseopplevelse. Men først og fremst er det en roman som med all verdens tydelighet viser at folk er folk, overalt og til alle tider. «Prinsesse Bari» er en overbevisende bok om livskraft og lidelse, urett og overlevelsesvilje – en roman som på dypt humanistisk vis utvider synet på dine medmennesker. Oversetter Jarne Byhre ser ut til å ha gjort en svært god jobb med den tidvis drømmepoetiske, tidvis beskrivende originalteksten.