Kultur

«Ett andra anstånd»: Med klørne i behold

Svenske Jan Myrdal fyller 92 år og har ransaket sitt liv, og særlig sitt sexliv, i en ny bok med tittelen «Ett andra anstånd».

Dagsavisen anmelder

MEMOARER

Jan Myrdal

«Ett andra anstånd»

Norstedts

Anstånd kan på norsk oversettes med utsettelse, og viser i denne sammenhengen til det faktum at Jan Myrdal i 2015 trodde han kom til å dø av en alvorlig blodforgiftning. Han frisknet til og bestemte seg for å «skala löken» som han uttrykker det. Han ville inn til kjernen av seg selv og sine handlinger for å forstå noe allmennt menneskelig. Det krevde en ny bok.

###

Forfatteren, kommunisten og samfunnsrefseren Jan Myrdal gir oss det meste, rett i fleisen: Sexliv, dødsangst, sjalusi og bedrag, og i tillegg det hatske forholdet til foreldrene Gunnar og Alva Myrdal i reprise. Først og sist er denne boka et dypdykk i hans fire ekteskap og hans erotiske liv. Med gonorre og flatlus på kjøpet. Jan Myrdal beveger seg over «skamgrensen» som han uttrykker det - selv når ubehaget napper i ham. Og det skal ikke underkjennes at ubehaget også napper i leseren. Hvor mye av Jan Myrdals privatliv i sengekammeret trenger vi egentlig?

Les også: Krimforfatter fyrer løs mot politikere og vestlandske mørkemenn (Dagsavisen+)

Derimot er han langt mer forsiktig når det gjelder å «redegjøre» for sine politiske standpunkter - for sitt forsvar av eksempelvis Pol Pot-regimet eller Kulturrevolusjonen i Kina. Den offisielle og politiske Jan Myrdal glir unna. Problematisk er det også at minner og erindringer underveis presser på med en slik kraft at forfatteren stadig må gå omveier før han kommer tilbake til den saken han opprinnelig ville redegjøre for. Jan Myrdal pøser på med minner, han betrakter sine fordums gjerninger tidvis med skam og tidvis med overbærenhet, men alltid med vilje til å være sannferdig. Dette gjør lesningen til en vandring mellom flere hovedveier og stadig nye stier. Vanskelig å vite hvor man til enhver tid befinner seg. Han henter fram sine fordums kjærester, venner og fiender. Og de er tallrike. Han skriver fritt og tidvis utleverende, spesielt om sine kvinner.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Likevel oppleves «Ett andra anstånd» som en modig og særpreget biografi. Her er en gammel mann som vedkjenner seg sine lyster og behov, som bretter dem ut i offentligheten til allmenn beskuelse. Som når han forteller i slutten av boka at han vaklende går til butikken (han nekter å bruke stokk eller rullator) og stadig ser kvinner han kunne få lyst på. Men han vet at de nå er uoppnåelige. Han ser også på den unge, erotiske mannen han en gang var, noen ganger med skamfølelse, men ofte med begeistring. Gjennom hele boka ligger dødsangsten og sorgen over det uopprettelige i livet som en tydelig tråd.

I sitt 92. år er han dessuten ensom, der han sitter og skriver i Jan Myrdalbiblioteket i Varberg, med selskap av sin 18 år gamle katt Sushi. Hans fjerde ekteskap med den 35 år yngre Andrea Gaytan Myrdal er nylig avsluttet. Med et skarpt og usentimentalt blikk vil han betrakte seg selv, fra han som 17-åring ble tatt inn som journalistlærling i Värmlands Folkblad, til han i dag hele syv tiår senere fortsatt er i stand til å skrive. Den likeframme, usentimentale, konkrete og presise siden av forfatteren Jan Myrdal har fortsatt mye å tilby, også i denne boka. Kloke og modige refleksjoner rundt alderdom, død og kjærlighet er sterke påminnelser om en forfatter som i yngre år preget og påvirket et stort antall lesere. Som han gjorde med boka «En illojal europeers bekjennlser» fra 1964 og senere på 1980-tallet med flere selvbiografiske bøker, blant dem «Barndom» som var rystende lesning i sin avsløring av en oppvekst i et hjem i den høyere svenske middelklassen. Og ikke et hvilket som helst hjem, men Alva og Gunnar Myrdals hjem. Han professor og sentral person i oppbyggingen av det svenske sosialdemokratiet, hun diplomat og leder av den internasjonale fredsbevegelsen. Begge nobelprisvinnere.

Så kommer denne raddisen av en sønn med et karakterdrap på egne foreldre. Han opprettholder sin kritikk i vårens bok, og forteller hvorfor det var helt nødvendig for ham å bryte all kontakt med faren fra 1967 og fram til han døde. Han gir dem likevel kreditt for den oppdragelsen og den innsikten i litteraturen som dette hjemmet ga ham. Det gjør stadig inntrykk å lese om den unge, ukonvensjonelle Jan Myrdal, som bare hoppet ut av skolen som 17-åring og fikk seg jobb som journalistlærling. Han syntes ikke den svenske skolen hadde noe å gi ham. Han ville skaffe seg kunnskapene på egenhånd, gjennom eget valg av bøker. Han hevder med styrke at dagens barn og unge i altfor stor grad kontrolleres av terapeuter og pedagoger, men må likevel innrømme at heller ikke han ville klart å droppe ut av skolen å få seg jobb i så ung alder, som han gjorde, i dagens situasjon. Jan Myrdal refser også situasjonen for de eldre i det moderne Sverige, og leverer overbevisende argumenter for at ethvert menneske bør få bestemme over sin egen død. I slike avsnitt dukker den gamle samfunnsrefseren og debattanten Jan Myrdal fram og viser at han fortsatt har kraft og klo.

Les også: Til helvete med Harry Hole (Dagsavisen+)

Noe av det triste i boka er de ytterst korte setningene Jan Myrdal bevilger sine to barn, sønnen Janken fra det først ekteskapet og datteren Eva med Maj, hans andre kone. Jan Myrdal erkjenner i slutten av boka at han sviktet sin egen datter Eva, og at hennes barndom ble «svår og fattig». Det hadde sine omkostninger å leve «det store livet», som han kaller det, sammen med sin tredje kone Gun Kessle. De levde, arbeidet og reiste sammen i hele 51 år, helt til hun døde i 2007. Å lese Jan Myrdals oppgjør med eget liv er en blandet opplevelse. I partier er boka skarp og underholdende og treffsikker, også når han insisterer på at det private og familiære må redegjøres for om man skal forstå det allmennt menneskelige. Men boka lider under det voldsomme tilfanget av store og små minner som kastes fram og tilbake, og mye er kjent fra før og oppleves som repriser, som forholdet til foreldrene. Litt mindre dyneløfting hadde vært greit. Og kommunisten Jan Myrdal har gjemt seg.