Bøker

Et nummer i rekken for Jussi Adler-Olsen

De mange faste leserne av Jussi Adler-Olsens bøker om Avdeling Q har ventet lenge på å få høre hele historien om Assad. Den viser seg å være mer dramatisk enn noen har trodd – eller kan komme til å tro.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

ROMAN

Jussi Adler Olsen

«Offer 2117»

Oversatt av Erik Krogstad

Aschehoug

Jussi Adler-Olsens bøker om Avdeling Q er alltid bestselgere. Denne gangen står de overfor en større oppgave enn noen gang før. Den lange serien begynte med at etterforsker Carl Mørk ble degradert til en kjeller for gamle uløste saker på politihuset i København, for å se nærmere på såkalte «kalde spor». Denne gangen skal det komme til å gå ekstra hett for seg. Den gamle saken som kommer opp igjen nå berører avdelingen internt, den handler om avdelingens humørspreder Assad, som vi alltid har trodd var flyktning fra Syria. Han kom inn i fortellingen som en slags vaktmester, men viste seg fort å være bedre egnet som etterforsker. I spillefilmene om Avdeling Q er Assad utmerket framstilt av Fares Fares, som den fineste skikkelsen i serien.

Når saker og ting tilspisser seg tilstår Assad at det lille vi har fått vite om bakgrunnen hans hittil må tas «med en neve salt». Ikke med en klype salt. For det første er han fortsatt ikke komfortabel med alle språklige nyanser i sitt nye hjemland. For det andre har vi vært så langt fra å kjenne sannheten om Assad at han presiserer at «en neve salt er ikke for mye i dette tilfellet». Han kom riktignok til Danmark som flyktning som femåring, men har siden vært i de hemmelige tjenester, og tjenestegjort i Afghanistan. Han har også hjulpet våpeninspektører i Irak, der han kom opp i hendelser av svært dramatisk karakter. Det er denne tida som nå kommer tilbake for å hjemsøke ham, med en gammel erkefiende som har mye å hevne.

Like før: En spansk journalist har tatt et bilde av en død kvinne på stranden på Ayia Napa på Kypros. Kvinnen blir utnevnt til «Offer 2117», et nummer i statistikken over båtflyktningenes skjebne i Middelhavet. Det viser seg imidlertid at hun ikke hadde druknet, men ble knivdrept. Dette bildet går verden rundt, og Assad får en dramatisk åpenbaring, som snur opp ned på hans store verden. Han er klar for sitt livs største sak. Den personlige hevnkampanjen mot Assad kombineres like godt med planer om et større terroranslag i Berlin. Slik går handlingen sin vante gang mot en storslått actionsekvens, helt etter oppskriften i slike romaner. Som så ofte ellers går det så hektisk for seg at det er vanskelig å forestille seg hva som skjer, hvem som beveger seg hvor, og hvorfor. Når handlingen skal være på sitt mest spennende mister den paradoksalt nok mye av momentumet.

Parallelt med alt dette møter vi en ung gutt som har stengt seg inne i kjellerleiligheten sin i København og spiller voldelige dataspill. Han har også sett bildet av den drepte kvinnen, og bestemmer seg for å hevne seg på en verden som har gått så av hengslene. Han er ikke politisk eller ideologisk motivert, han vil bare hevne faenskap med mer faenskap. Denne underhistorien dukker bare opp av og til i hovedhandlingen, og får sin utløsning som et slags ekstranummer til slutt, uten egentlig å ha kommet ordentlig i gang.

Vi hører ofte at virkeligheten overgår fantasien. Når det kommer til terror og flyktningkrise skal jeg være forsiktig med å antyde at en kriminalroman byr på de vanlige overdrivelsene. Men det er mange litt for tilfeldig sammenfallende omstendigheter her, og mange inngripener som løser seg beleilig lett når det virkelig tetter seg til. Mange gode ideer ligger til grunn for denne fortellingen, men de blir ikke forløst godt nok til å gjøre «Offer 2117» til en roman utenom det vanlige. Den oppfyller bare de alminnelige forventningene til enda en bok i serien. Jussi Adler-Olsen tar oss inn i de verste virkeligheter i verden i dag, dessverre uten å invitere til større forståelse, eller å skape en forstyrrende følelse av verdens urett.