Er det ok å ligge med en fyr bare for å unngå stress?

– Jeg tror rett og slett at utrolig mange kjente seg igjen i situasjonen. Først flørter man litt, så får man napp, så angrer man, men blir jo litt nysgjerrig også, men så har man ikke lyst sånn egentlig, men ok da, den andre har jo det, så greit nok, man føler liksom at bordet fanger, man var tross alt med på det fra starten. Og så, plutselig, så ligger man der, og puler en man ikke egentlig er så himla interessert i eller tent på, bare fordi det ville bli kleint og stress å avslutte i stedet for å bare få det unnagjort, sier Kristen Roupenian til Dagsavisen.

Situasjonen har hun beskrevet i novella «Cat Person». En ung kvinne flørter med en eldre mann. De dater litt, og ligger sammen, før kvinna omsider vrir seg ut av situasjonen. Hun er jo ikke forelska eller tent, sånn egentlig. Mannen står forsmådd og sint tilbake.

Tok av på nett

Novella heter «Kattemenneske» på norsk. Den er oversatt av Hilde Lyng, og er en av elleve tekster i novellesamlinga «Du vet at du vil».

Teksten ble først publisert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet The New Yorker. Det trykker skjønnlitterære tekster i hvert nummer. Men aldri før hadde en av dem tatt av på internett slik «Cat Person» gjorde i desember 2017.

På få dager hadde flere hundre tusen lest novella, og over 80.000 kommentert den bare på Facebook. På Twitter trendet #catperson. Plutselig var debutforfatter Kristen Roupenians navn på alles lepper.

– Bladet kom fredag, over helga tok det helt av. Det er litt av en opplevelse, når Twitter vender sitt mektige øye mot deg. Jeg var ganske redd. Mange, særlig kvinner, delte jo teksten fordi de likte den. Men mange, særlig menn, ble sinte også. De følte jeg var urettferdig mot menn generelt. Ganske mange av leserne var ganske unge, ekstremt intenst opprørte. Hva om de kom hjem til meg for å vise hvor provoserte de var? sier forfatteren.

Ikke #metoo

Mye av interessen – og irritasjonen – kom av at «Kattemenneske» ble kalt «den første #metoo-fortellingen».

– I starten ble jeg veldig overraska over den koblinga. Jeg skrev novella før #metoo, ikke som en respons. Dessuten er det ingen historie om overgrep. Både hun og han samtykker til sex. «Kattemenneske» utspiller seg i gråsonen. Metoo handler om faktiske overgrep. Det må ikke glemmes, sier Kristen Roupenian.

– Sammenblandingen illustrerer litt av problemet med #metoo – at så mange svært ulike erfaringer av veldig ulik alvorlighetsgrad ble delt under samme merkelappen. Men også #metoos styrke, at bevegelsen åpnet nettopp for å ha en samtale rundt alle disse erfaringene, selv om de er ulike. Når jeg fikk tenkt litt, forsto jeg hvorfor folk kobla «Kattemenneske» til #metoo også. Jeg skrev novella like etter at Trump var blitt valgt, etter fittegrabbinga hans ble kjent og feid unna. Den er skrevet med oppdemmet sinne sydende under overflata hele tida.

Ikke lik resten

Den eksplosive interessen for «Kattemenneske» fikk forlagene til å by om kapp for at Kristen Roupenian skulle gi ut debutboka si hos dem. «Du vet at du vil» inneholder noveller skrevet gjennom fem-seks år. Nå jobber hun med en roman.

– Kritikerne har vært litt blanda. Særlig i starten var det flere som skrev rett ut at de var skuffa fordi de forventa at alt skulle være som «Kattemenneske». Men den er egentlig ikke er så representativ for resten av tekstene. Men etter hvert kom det mer gjennomtenkte lesninger som så hva jeg egentlig holder på med, sier forfatteren.

Horror

I en novelle blir et kjærestepar mer og mer manipulerende overfor en litt tafatt kompis med kjærlighetssorg. En annen er et eventyr, der den gifteklare prinsessa dessverre elsker kun seg selv. I en tredje ender et i utgangspunktet koselig barnebursdagsselskap med voldelig uhygge.

– Jeg starter ofte med banale situasjoner jeg kjenner igjen fra mitt eget liv, men så skrur jeg hardere og hardere til, gjør situasjonen mer og mer ekstrem, til det bikker helt over. Jeg liker uhygge, har alltid gjort det. Moren min var en stor horror-fan, så jeg leste dritskumle bøker lenge før jeg egentlig var moden nok, sier Roupenian.

Maktesløshet

Et tydelig tema er makt. Og motstykket – maktesløshet.

– Folk lyver ofte for seg selv om hvor mye eller lite makt de har. Noen dyrker maktesløsheten, uten å innrømme for seg selv at de egentlig kunne tatt mer grep. Andre gjør det motsatte, de later som de har makt, når de egentlig bare lurer seg selv. Folk forteller seg selv de historiene de trenger for å overleve. «Han er større og sterkere, og har kanskje en kniv, men jeg kan nok sjarmere ham, jeg er ikke som de andre ofrene hans».

Går på

Fascinasjonen for det skumle og for maktstrukturene mennesker imellom henger sammen.

– Min strategi når jeg møter noe skummelt er alltid å gå på og konfrontere det. På ett plan er det lurt, for det har ført meg oppi mange veldig interessante situasjoner. Men på det andre planet vitner det vel litt om manglende evne til å være føre var. Jeg klarer ikke alltid å stoppe opp tidsnok, noe som åpenbart har ført til mange ubehageligheter også, sier Kristen Roupenian.

Les også: – Jeg opplevde at vi ikke fikk platekontrakt i USA fordi jeg ikke ville ligge med en i Geffen Record

Farlig makt

Noe av det handler om kjønn.

– En av tingene man kjapt lærer når man vokser opp som jente, er at man ikke har reell makt og kontroll i mange situasjoner. I stedet skal vi liksom ha denne makten til å forføre menn. Noen opplever kanskje at det er verdt det. Men man kommer jo ikke unna at den har lavere verdi enn faktisk fysisk makt. Den der «jeg vil mestre frykten» er smart når det handler om å ta ordet i store forsamlinger. Men kanskje ikke like lur når den fører til «han er ikke bra, kanskje farlig, men jeg skal kontrollere ham». Historien om din egen makt kan være noe av det mest berikende, men også aller farligste, du kan tro på. I hvert fall som kvinne, sier Roupenian.