Bøker

En lang historie med 12 oversettere

12 oversettere måtte til for at Marlon James’ prisbelønte roman «En kort historie om sju drap» skulle komme ut på norsk. Boka tar utgangspunkt i attentatet mot Bob Marley i 1976.

Bilde 1 av 3

– Et forfatterskap er journalistikk for fantasifulle mennesker, sier Marlon James.

Hans roman «En kort historie om sju drap» begynner i 1976, da Bob Marley så vidt overlevde et attentat i sitt hjem på Jamaica. Utgivelsen av boka, som opprinnelig heter «A Brief History Of Seven Killings», må være høstens største begivenhet innen oversatt litteratur her i landet. Da vi anmeldte den engelske utgaven her i avisen for tre år siden uttrykte vi tvil om den i det hele tatt lot seg oversette.

Snakker fritt

«En kort historie om sju drap» er en språklig heisatur. Fra en ambisiøs forfatter som lar sine figurer snakke fritt, ikke bare med jamaicansk patois full av lokale skjellsord, men noen ganger uttrykker seg i sterkt ruspåvirket tilstand, en gang i en setning som går over seks sider, en annen gang i et fem siders langt dikt, eller i en hundre sider lang midtseksjon med frie tankestrømmer. Kunne han ikke bare skrevet boka i et rett-fram-språk som var enklere for alle å forstå, uten alle variasjonene?

– Jeg har aldri gjort noe sånt. Fortellingene dikterer hvordan de skal bli fortalt. Jeg prøver ikke å være vanskelig, jeg er ikke en avant garde-forfatter, men jeg vil gi personene i fortellingen sitt eget språk, forteller Marlon James. Han var på sitt første besøk i Norge i helgen, for å presentere boka.

Les også: Booker-pris for «banning, vold og overraskelser»

Banning og vold

Da Marlon James fikk Man Booker-prisen for beste roman på engelsk i 2015 uttalte juryen at teksten i boka går «fra jamaicansk slang til bibelske høyder», at den er full av overraskelser, banning og vold, og kanskje ikke egner seg for alle lesere.

– Boka er oversatt til 32 språk nå, så det går tydeligvis an. Jeg er sikker på at det har vært en utfordring, men kulturen fra Jamaica har fått så stor utbredelse globalt at dette nok er lettere å forstå nå enn det ville vært for 30 år siden, tror James.

Det norske forlaget Mimes løsning har vært å la 12 oversettere ta seg av hver sin del av romanen: Torgrim Eggen, Nina Lykke, Lars Ramslie, Simon Stranger, Birger Emanuelsen, Benedicte Meyer Kroneberg, Gro Dahle, Cornelius Jakhelln, Ørjan Nordhus Karlsson, Marius Leknes Snekkevåg, Ninni Nyhus og Jørgen Toralv Homme.

– Jeg er sikker på at hver av dem har sin egen tilnærming til sin seksjon, sier Marlon James, som forteller at han har norske venner som allerede har gått god for arbeidet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Tente nysgjerrigheten

«En kort historie om sju drap» er ikke akkurat kort, og betraktelig mange flere enn sju blir drept i løpet av bokas 700 sider. Fortellingen er full av politikk, gjengoppgjør, etterretning, narkotikahandel og musikk. Ideen til romanen går egentlig tilbake til 1991. Da skrev forfatteren Timothy White et slags etterord til sin Bob Marley-biografi «Catch A Fire», i magasinet Spin. Dette vekket interessen til unge Marlon James.

– Der kom han tilbake til attentatet, og til identiteten til de som sto bak. De gikk videre til å spille sentrale roller i crack-epidemien i New York på 80-tallet. Jeg ble fascinert av hullene i denne historien. Vi vet at alle døde – men hva var det som skjedde? Den gangen var jeg ikke forfatter, det tente meg bare av nysgjerrighet. Jeg vil vite mer om dette. Men det var fortsatt to tiår igjen til jeg begynte å skrive denne romanen.

Saken fortsetter under bildet.

Bob Marleys ånd svever over romanen «En kort historie om sju drap».

Bob Marleys ånd svever over romanen «En kort historie om sju drap». Foto: Island Records

Besatt av historie

– Boka er ganske lang til å være «en kort historie»?

– Det var et uhell. Jeg skulle egentlig skrive min korteste roman, fra New York i 80-årene. I utgangspunktet var det ingen forbindelse til Bob Marley der. Men jeg skrev meg rett i senk, og hadde sluppet opp for ideer rundt side 40. Så dukket alle disse nye figurene opp, jeg begynte å bli usikker på hvem det var sin historie jeg fortalte, men Bob Marley var fortsatt ikke kommet med.

– Uten fortellingen om Marley hadde dette blitt en hodeløs roman. Det hadde vært en krimroman uten en sentral grunn til at alle de andre figurene er der de er. Som en mann som er besatt av historie vil jeg ikke skrive en roman uten en historisk kontekst. Så begynte jeg å tenke på disse attentatmennene, gjorde grundige undersøkelser, og stilte de store spørsmålene. Som, hvis de var så fattige, hvor fikk de penger til å gjennomføre noe så stort som dette. Da beveget fortellingen seg videre til jamaicansk politikk, til internasjonal innblanding, da begynte det å handle om CIA, om den kalde krigen. De setningene jeg hadde skrevet aller først kommer nå på side 458 i den engelske utgaven.

Les også: Jamaicas mørke hjerte

Sangeren som symbol

Marlon James omtaler konsekvent Bob Marley bare som «sangeren» i romanen.

– Jeg vil at han skal være et ikon. Jeg er opptatt av hvordan folk oppfattet ham. På Jamaica var det mange som avskydde ham. Ikke bare hvite mennesker. For militante svarte aktivister var han ikke svart nok. Når jeg bare omtaler ham som «sangeren» blir han mer et symbol. Men alt han sier i boka er noe Bob Marley har sagt i virkeligheten.

– Romanen handler altså ikke om Bob Marley. Men hva da?

– Om hva som skjer når man forsøker å drepe en drøm. Hva er konsekvensene for disse menneskene, og de som kommer i veien for dem. Selv var jeg bare seks år da han ble skutt i 1976. Foreldrene mine jobbet begge i politiet, og jeg var gammel nok til å forstå når voksne oppfører seg rart. Jeg skjønte at noe var forandret i samfunnet etter attentatet.

TV-serie?

HBO sikret seg tidlig opsjon på å lage en TV-serie av «A Brief History Of Seven Killings», men har siden gitt opp planene. Marlon James forteller at produsentene ville at de hvite personene skulle få en mer sentral rolle i handlingen. Han håper at suksessen til filmen «Black Panther» og TV-serien «Secret Games» kan bidra til å gjøre prosjekter med hovedpersoner som ikke er hvite mer attraktive å produsere i framtida.

Mer fra Dagsavisen