Dramatisk påskekrim fra Sven Petter Næss

ROMAN

Sven Petter Næss

«Den stille uke»

Aschehoug

Sven Petter Næss debuterer som forfatter med denne boka. En kriminalroman som går for seg etter et velkjent mønster, men som likevel bruker virkemidlene på beste måte. I alle fall helt til det nærmer seg den alltid vanskelige slutten.

Handlingen i «Den stille uke» utspiller seg i Elvestad. Stedsnavnet kan godt være en hyllest til Sven Elvestad, en av de første norske krimforfatterne, som under psevdonymet Stein Riverton skrev «Jernvognen», som etter 110 år fortsatt regnes som en av klassikerne. Les den gjerne igjen!

Les også: Mørk roman om misbruk og menneskehandel fra Terje Bjøranger (DA+)

Elvestad ligger ved Glomma, et slags østerdalsk Twin Peaks, som man ofte referer til i beskrivelser av desentralisert ondskap. «Den stille uke» er en ny fortelling fra en småby der vi føler at alle kjenner alle, men mange har store hemmeligheter å skjule. Den aristokratiske familien som eier papirfabrikken har det meste av samfunnet i sin hule hånd. Kirken tar for seg resten, og arvesynden er nedfelt i historien. I tillegg til disse maktfaktorene møter vi et fargerikt persongalleri, med ungdom i drift, og en tidligere politimann som nå opererer som en kombinert sikkerhetsrådgiver og vinningsforbryter. En lukrativ, men utsatt geskjeft.

Omslaget til boka viser en mørk og dyster bro. Det er ved denne broa sønnen til fabrikkeieren blir funnet drept med ni knivstikk. Vi har også lest en prolog om en mishandlet kvinne som er i ferd med å bli begravd, og vet også at dette forspillet må gjøre seg gjeldende i handlingen før eller siden. Litt senere brenner kirka ned, og sognepresten med. Vi som leser vet at brannen er påsatt. Selv om det først er en ung, og så en voksen mann som blir tatt av dage, er det igjen mishandling av kvinner som er hovedtemaet. Uten at det her oppfattes som så spekulativt eller forutsigbart som i mange andre kriminalromaner.

Inn i dette kommer Kripos-etterforsker Harinder Singh. Han har selv vokst opp i den lille byen, men forlatt den så fort han kunne, etter svært ubehagelige opplevelser i ungdomstida. Hendelser som også kan ha forbindelser til den kontinuerlig dramatiske utviklingen i den pågående saken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«Den stille uke» er bokstavelig talt en påskekrim. Tittelen viser til at handlingen foregår i påskeuka, og noen dager til etterpå, slik at det går an å lese boka mens påsken utspiller seg, og så bare gi på litt ekstra mot slutten for å bli ferdig før fridagene er over. Samtidig er ikke påskestemningen påtakelig til stede i fortellingen, slik at opplevelsen av boka ikke blir spesielt sesongbetont. Den kunne hatt godt av litt mer av denne atmosfæren, og kanskje enda mer av småbyens irrganger.

Dette er langt på vei den beste norske krimromanen jeg har lest på en stund. I alle fall den beste debuten. Men så går det dessverre med denne som med de fleste andre i samme sjanger: At den går mot slutten i et stadig mer heseblesende tempo, med akrobatisk action som det er vanskelig å visualisere, med stadig flere lik, de utroligste opptrinn ellers, og en utmattende følelse av «var nå alt dette nødvendig». Likevel ser vi gjerne at Sven Petter Næss henter tilbake etterforsker Harinder Singh i en ny sammenheng senere.