Bøker

De gamle er best

78 år gamle Mario Vargas Llosa viser at de gamle er eldst og best!

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Mario Vargas Llosa

«En diskré helt»

Oversatt fra spansk av 
Kari og Kjell Risvik

Gyldendal

Til overmål har den nobelprisvinnende forfatteren plassert to gamlinger i helterollene i sin ferskeste roman, «En diskré helt». Det betyr ikke at det er duket for et besøk på gamlehjemmet, tvert imot. Mario Vargas Llosa helter er som alltid proppfulle av vitalitet og livslyst. Så også i dette tilfelle.

Handlingen er lagt til Peru, til byene Piura og Lima. I førstnevnte bor Felicito Yanaque, den aldrende eieren av et lukrativt transportfirma, gift og med to sønner. Dessuten med en skjønn elskerinne på si, plassert i en leilighet på behagelig avstand fra firmaet. Han plages av en nagende mistanke om at den ene sønnen muligens ikke er hans. Når han begynner å motta truende brev undertegnet med en edderkopp, tydelig fra mafiaen, blir plagene hans stadig større. Men han er en mann med rett rygg, han har arbeidet seg opp fra fattigdom, og akter ikke å la noen, mafia eller ei, ta fra ham noe som helst. Han støtter seg på sin gamle, fattige fars livsmotto om «aldri å la noen tråkke på deg».

I Lima sitter en annen gammel riking, en enkemann med to sønner som bare venter på at faren skal dø så de kan overta formuen. Men den gamle akter ikke å la døgeniktene overta noe som helst. Han gifter seg med sin egen hushjelp, som er ung og vakker. Slik skal sønnene bli snytt for arven. Til å hjelpe seg med å gjennomføre denne planen henvender han seg til sine gode venn Rigoberto, som også er direktør i selskapet. En mann som lenge har gledet seg til å gå av med pensjon for å kunne nyte livets mer kultiverte gleder, som å høre på musikk, og bla i sine mange kunstbøker, og kanskje dra med sin kone til Europa for å vandre i de mange museene og galleriene.

Mario Vargas Llosas nye roman byr på et hav av forviklinger på mange plan. Her er det klassemotsetninger, kjærlighetsforhold og vennskap på tvers av all grenser. Her er sjalusi og mistenksomhet, grådighet, intriger og religiøse grublerier. Og sist men ikke minst noen brutale og fornøyelige betraktninger over hensynsløse sønner og noen oppegående og smarte gamlinger av noen fedre.

Mario Vargas Llosa har valgt seg to parallelle fortellingsløp, som mot slutten på finurlig og elegant vis, flettes sammen. Det hele er turnert med en stor dose spenning, med livskloke betraktninger, humor og intelligens. Forfatteren viser i denne romanen hvilken gudbenådet forteller han er, og hvilken enestående evne han har til å skrive fram komplekse og uforglemmelige figurer. Portrettet av den aldrende direktøren Felicito Yanaque i Piura og hans kamp mot det han tror er mafiaen, er et av flere høydepunkter i romanen.

I motsetning til mange av Mario Vargas Llosas tidligere romaner, som svært ofte har hatt et politisk, samfunnskritisk ståsted, er denne romanen annerledes. Det politiske er ganske fraværende, bortsett fra at myndighetene, her representert ved noen mer eller mindre udugelige politimenn, er diskré til stede.

Mario Vargas Llosas fortellertalent er som alltid uforskammet friskt og ledig. Karakterene i romanen hans - enten det gjelder de to eldre herrene og deres hustruer, sønner, hushjelper eller elskerinner, mystiske fantasifostre eller fattige spåkvinner - er alle formet og farget av Llosas imponerende språklige virtuositet. Dette er fortellerkunst med en vital sjarm og humor som overgår det meste.