Dagsavisens julekalender: 8. desember

Lydie Salvayre, «Ikke gråte», oversatt av Gøril Eldøen, Solum forlag, roman

Tittelen på denne boka er dessverre noe misvisende. Det er en bok som handler om den spanske borgerkrigen, om vold og overgrep og stor urett. Om man ikke akkurat gråter, så ler man ikke heller. Men utover det er det lite å utsette på franske Lydie Salvayes roman. Den er original og velskrevet, og tar opp et viktig tema.

Fortelleren er en godt voksen kvinne. Hun låner stemme til sin nå nitti år gamle, demente mor, og hennes beretning fra 1936. Moren flyktet fra Spania da Franco var i ferd med å vinne borgerkrigen, og har siden bodd i Frankrike, men er fremdeles spansk i hjertet. 

Hun forteller om da hun reiste til Barcelona, som er tatt over av anarkistene. Der møter hun en mann, og blir gravid første natt sammen. Han drar i fronten, hun tilbake til landsbygda. 

Parallelt med at den historien rulles opp, leser datteren, alias fortelleren, om sin lesning av en katolsk forfatter som i samtida fordømmer hvordan den katolske kirken i Spania velsignet fascistenes ugjerninger. Konklusjonen er klar: Dette er en enorm skamplett på den katolske kirkes historie.

Romanen fikk Frankrikes høyeste litterære pris, Goncourt-prisen, da den kom i 2014.