Dagsavisens bokfavoritter

Gerd Elin Stava Sandve anbefaler

Norsk skjønnlitteratur

Roman

Olaug Nilssen

«Tung tids tale»

Samlaget

Denne fulltrefferen av en roman kjennes i magen lenge etter lesning. For hva om du fødte en sønn som fra starten av virket helt normal, men som sluttet å utvikle seg fra treårsalderen og utover? Det skjedde forfatter Olaug Nilssen, som har brukt erfaringen til å skrive en knallsterk, rørende kjærlighetsfortelling om og til sin sønn som har autisme. Det handler om tvil og sorg, og om den utmattende kampen mot det som liksom skal være et hjelpesystem. Men også om kjærlighet, om glimt av lykke og enorm kampstyrke. Årets brageprisvinner i klassen for skjønnlitteratur er lettlest og tilgjengelig, men holder høy litterær – og menneskelig – kvalitet.

Les også: Olaug Nilssen: Enormt gledelig

Roman

Zeshan Shakar

«Tante Ulrikkes vei»

Gyldendal

Årets sterkeste romandebut har alt: Relevans, humor, nerve, interessante hovedpersoner, spennende handling, og svært høy litterær kvalitet. Mo og Jamal vokser opp på Stovner. De er rekruttert til et forskningsprosjekt om innvandrerungdoms liv. Skolelyset Mo sender velformulerte rapporter på epost, skoletaperen Jamal spiller inn muntlige innlegg på bånd. Zeshan Shakar viser tydelig fram hvilke hindre som ligger i veien for det storsamfunnet ynder å kalle «vellykket integrering». Det virkelig imponerende med «Tante Ulrikkes vei» er imidlertid hvor godt den er skrevet. Jamals kebabnorsk, hans sviktende grammatikk og dårlige ordforråd sier mer enn hundre rapporter. Så også Mos veslevoksent saklige, meget korrekte bokmål. Det handler om klasse, økonomi, status og tilhørighet, men uten å stave det ut. Romanen gir dessuten et godt tidsbilde av Oslo på tidlig 2000-tall.

Les også: Zeshan Shakar: De litterære kjempene tar mye plass

Lyrikk

Kristin Storrusten

«Barsel»

Tiden

Maks skår på gjenkjennelsesskalaen i Kristin Storrustens samling svært morsomme dikt om å være mor til bitte små skrikerunger. Det handler om akutt mangel på søvn og et enormt overskudd på ekstremt dårlige «gode råd» man aldri har bedt om; om ekteskapelig gniss når alle nerver er tynnslitt; og om en desperat higen etter bare noen timer, minutter – i det minste et par sekunder! – alene for seg selv, uten babyen tett inntil kroppen og brystet, kolikkvrælende og skjør. Det lyder kanskje traurig, men er mest av alt veldig morsomt – en like bra barselgave som den er julegave til alle nybakte eller forhenværende babyforeldre.

Navn i nyhetene: Krisin Storrusrten

Oversatt skjønnlitteratur

Roman

Samanta Schweblin

«Feberdrøm»

Oversatt av Signe Prøis

Cappelen Damm

Uhyggelig thriller fra den argentinske jordbruksbygda, av den typen man bare må lese ferdig selv om natta kommer sigende – men etterpå blir liggende våken og tenke på. Bare for å gjenlese neste dag, på jakt etter ny informasjon i teksten, nå som løsningen på mysteriet er kjent. Ei kvinne er syk, men hva har egentlig skjedd? Eller drømmer hun bare? Og hvem er gutten hun snakker med, han som vil ha henne til å fortelle? «Feberdrøm» klarer å gjøre et klart politisk budskap enda skarpere gjennom smarte fortellergrep.

Les anmeldelse av «Feberdrøm» (Dagsavisen pluss - krever abonnement)

Roman

José Eduardo Agualusa

«Allmenn teori om glemsel»

Oversatt av Christian Rugstad

Bokvennen forlag

Romaner fra Angola er ikke hverdagskost. Denne er en spennende fortelling om frykt og lengsel, og om hva krig gjør med mennesker. Men også en leken og morsom historie som viser nettopp hvordan fortellinger, rykter og myter oppstår, og viser fram ulike måter å sno seg elegant gjennom skiftende politiske samfunnssystemer. Romanens hovedperson er den forsiktige men snarrådige kvinna Ludo, som idet borgerkrigen i Angola bryter ut, forskanser seg i en lelighet. Der lever hun i årevis totalt avsondret fra andre mennesker, mens diamanter bokstavelig talt daler fra himelen.

Roman

Elizabeth Strout

«Jeg heter Lucy Barton»

Oversatt av Hilde Rød-Larsen

Press forlag

Forfatteren av Pulitzerprisvinnende «Olive Kitteridge» er tilbake med en nydelig finslipt edelsten av en roman. Lucy Barton vokste opp i dyp fattigdom på den amerikanske landsbygda. Foreldrene var ikke særlig omsorgsfulle, heller det motsatte. Barna går sultne, både på mat, kjærlighet og oppmerksomhet. Lucy kom seg bort, tok utdanning og ble forfatter i New York. Men idet hun havner på sykehus i ukevis kommer moren på uventet besøk. Samtalene i sykehusmørket, om folk fra bygda, åpner for at et nytt skjørt bånd kan formes mellom mor og datter. Den korte og luftige romanen vekker tanker om oppvekst og løvetannbarn, om familie og utenforskap, og om fattigdom, klasse og makt.

Sakprosa

Essays

Maggie Nelson

«Argonautene»

Oversatt av Anne Arneberg

Pelikanen

Denne boka er like rik som den er vanskelig å forklare. Ikke vanskelig, bare annerledes. Maggie Nelson skriver tett på sitt eget liv, særlig ekteskapet til kunstneren Harry, som har flytende kjønn, og sin egen erfaring med å bli mor. Hun reflekterer rundt kjønn, kropp og identitet, opp mot de kulturelle, språklige og politiske strukturene som hele tida omgir oss. Bruker like gjerne poesi og kunstopplevelser som fagartikler og forskning som resonansrom. Mat for hode og hjerte, med en førstepersonsskildring av en fødsel som en klar bonus.

Biografi

Anne Bitsch

«Går du nå, er du ikke lenger min datter»

Spartacus

Vond og sterk. Anne Bitsch skriver om oppveksten med en psykisk syk mor som var alkoholiker. Hvorfor grep ingen inn og hjalp henne, verken da den altfor unge jenta måtte ta voksenansvar for hus og mat og hjem, eller da hun som tenåring ble utsatt for et seksuelt overgrep fra et nært familiemedlem? Det handler om å være et offer som «klarte seg bra», som fikk utdanning og jobb, men som i voksen alder likevel sliter med senskader. Med dårlig selvfølelse, skam, sinne, sorg. En svært personlig beretning, men med betydning langt utover det enkeltstående og private. Den er umulig å lese uten å berøres. Velskrevet og klok – denne boka hadde fortjent større oppmerksomhet enn den har fått så langt.

Intervju

Kaja Schjerven Mollerin

«Vigdis, del for del»

Gyldendal

Litteraturkritiker Kaja Schjerven Mollerin hadde startet på sin portrettbok med Vigdis Hjorth før fjorårets «Arv og miljø» ble senteret i en lang og uvanlig steil diskusjon rundt bruken av «virkelighet» i litteraturen. For alle som fulgte den debatten, er «Vigdis, del for del», et friskt og interessant innspill, der forfatteren selv får komme utførlig til orde med sine tanker. Her er ingen dyneløfting, ingen sladder, bare et sympatisk, klokgjørende portrett av kunstneren som moden kvinne. «Vigdis, del for del» gir innblikk i varige temaer og lange linjer i Hjorths forfatterskap, sett mot et øyeblikksbilde av norsk litteraturdebatt nå. En pirrende introduksjon til Hjorths forfatterskap for nye og gamle fans.

Barn og ungdom

Barnebok

Maria Parr

«Keeperen og havet»

Samlaget

Humor og spenning i nydelig forening i en bok som igjen beviser at Maria Parr er en av landets klart dyktigste barnebokforfattere. Bestevennene Lena og Trille fra Vaffelhjarte er nå blitt tretten år. Ei ny jente kommer flyttende til bygda. Trille er fascinert, Lena skeptisk. Hun sliter dessuten med en ny fotballtrener, som ikke forstår at hun er guttelagets stjerne. Når orkanen treffer bygda, vil hun ut og gå julebukk ... Men det er Trille som redder dagen – og bestefarens arm – når det virkelig gjelder. Keeperen og havet kaller på latter og tårer, grøss og glede, for lesere fra åtte-ni-årsalderen til langt oppi åra.

Tegneserie

Jillian og Mariko Tamaki

«Den sommeren»

Oversatt av A. Audhild Solberg

Cappelen Damm

I Nord-Amerika prøver en del skolebibliotek å forby denne tegneserien, fordi den handler om «usømmelige ting». Ungdom som banner og kaller hverandre stygge navn, som har sex og kanskje blir gravide – alt sånt gode kristne amerikanere ikke vil vite av. Alt i periferien av hovedhandlingen, som følger to ferievenninner den sommeren den eldste begynner å kjenne en gryende interesser for gutter, mens den yngste fremdeles er barnslig uinteressert. Detaljerte tegninger i blått og indigo viser fram forholdet jentene imellom, og hvordan de observerer eldre ungdom, familien, miljøet rundt. Et destillat av bittersøt sommer, der historien er fint utporsjonert og formidlet, til ungdoms og voksne.

Bildebok

Bjørn F. Rørvik og Gry Moursund

«Bukkene Bruse begynner på skolen»

Cappelen Damm

Visst er det tredje bok i en serie. Men for en serie! Drømmelaget Rørvik og Moursund treffer midt i blinken med tredje boka om de tre bukkene, som denne gangen må begynne på skolen, for «det må alle nå for tida». Der er trollet blitt rektor, selvsagt av den riktig tyranniske typen, som bruker mye av tida på å fotokopiere rumpa si. Voksne og barn ler like høyt av Rørviks artige tekst og Moursunds ellevilt uttrykksfulle barnetegningslignende illustrasjoner. Boka er like god som den fra badeland, og bedre enn den fra gamlehjemmet.

Geir Rakvaag anbefaler

Krim

Torkil Damhaug

«Glasshjerte»

Cappelen Damm

I motsetning til konkurrentene i den norske krimeliten skriver ikke Torkil Damhaug serieromaner. Vi begynner med blanke ark hver gang, med betydelige litterære fordeler, men sikkert også kommersielle utfordringer i et marked som lever av forutsigbarhet. «Glasshjerte» sier mye om nødvendigheten av å se unge mennesker, hva de sliter med og bærer på, og ta dem på alvor før det er for seint.

Biografi

Ørjan Nilsson

«Tårer fra en stein»

Falck forlag

Pål Waaktaar Savoy har ikke sagt mye gjennom snart 40 år som artist. Denne biografien gjør oss bedre kjent med mannen bak mange av de beste sangene til a-ha. Den største spenningen i boka ligger på et indre plan. De mest fascinerende delene er der den kommer inn på Waaktaars beryktede stillhet. En tilstand han omtaler som sosial angst, langt forbi å bare være sjenert. «Tårer fra en stein» står godt til høstens nydelige comeback fra a-ha med «Unplugged»-konserten fra Giske.

Roman

Thure Erik Lund

«Identitet»

Aschehoug

Thure Erik Lund kan oppfattes som uforlignelig, unik, viktig, sær, ubegripelig, en som ytterst få orker å tre inn i. Sånn som han selv beskriver hovedperson i «Identitet». Men det skal ikke mange setninger til før vi blir revet med i det han omtaler som «språkfossen», om et samliv som er i ferd med å havarere, og et forfatterskap som holder på å spille fallitt. Forfatteren herser med virkelighetslitteraturen, i ei bok som har klare selvbiografiske trekk. Romanen ender, eller starter på nytt, med at menneske og teknologi går opp i en ny enhet. På samme måte som i årets absolutte bestselger, Dan Browns «Opprinnelse». Dan Brown, Thure Erik Lund, der har dere en gjeng.

Turid Larsen anbefaler

Roman

Thorvald Steen

«Det hvite badehuset»

Oktober

Noe av det beste i år på det biografiske feltet. Steen viser opp alle sine kvaliteter: Den stramme, knappe og usentimentale stilen myket opp med tørrvittighet og en sorgfull undertone. Det handler om angsten for avviket, skammen over å være annerledes, og den trykkende tausheten som kan ødelegge en hel familie. Romanen byr også på god gammeldags spenning. Fortelleren mottar en mystisk telefon fra en kusine han ikke visste at han hadde, og dermed ruller det hele i gang. Tiden er kommet for den store avsløringen, den endelige forklaringen på sykdommen som rammet ham tidlig i livet, og som nå seint i livet har sendt ham i rullestolen når han skal ut i byen. En roman som berører og avslører.

Roman

Ole Robert Sunde

«Penelope er syk»

Gyldendal

Hvem skulle trodd at Ole Robert Sunde med sin hang til oppvisning i ordartisteri, skulle komme til å levere en så smertelig rørende roman som «Penelope er syk». Men det har han altså gjort. Ikke at leseren sitter og hulker mens bladene vendes, nei snarere distraheres man i det uendelige mens fortelleren beveger seg oppover Thereses gate for å kjøpe sushi til sin syke kone. Det er ingen grenser for hva som opptar denne mannen på innkjøpsrunde. Ikke en maur kan i stillhet krype over brusteinen uten å bli iakttatt og kommentert av dette menneske på vandring. Distraksjonen som metode, eller kanskje som overlevelse. Sorgen over den syke vibrerer gjennom hele teksten, et lunende, tildekkende teppe. Øyeblikksvis løftes en flik og leseren aner at denne fortelleren hele tida snakker om noe annet enn det som virkelig opptar ham.

Noveller

Haruki Murakami

«Elefanten som forsvant»

Oversatt av Ika Kaminka og Magne Tørring

Pax

Denne novellesamlingen ble skrevet i årene 1980 til 1990 og er altså ikke blant hans ferskeste. Det er i seg selv grunn nok til å lese dem – for å få bekreftet at Murakami har vært uimotståelig ganske lenge. Samtlige sytten historier er gjenkjennelige i tematikk, karakterer og stil. Tvetydigheten, de absurde innfallene og de surrealistiske elementene er på plass. Det samme er hans ensomme, litt famlende og lite ambisiøse karakterer, og den dempede humoren. Heller ikke skjer det så veldig mye i disse novellene, det er flest hverdager. Men Murakami er en mester i å flerre opp det trivielle i plutselige glimt, og lar oss se inn i noe annet vi ikke vet hva er.

Kortprosa

Mona Høvring

«Jente med dødningehode»

Oktober

Mona Høvrings lekne og fabulerende prosa passer som hånd i hanske til disse skrivestykkene som flyter mellom dikt og fortelling. Temaet er oppvekst og pubertet, lengsel og håp. Forfatteren spiller på kontraster og motsetninger og tar leseren med på en språklig oppdagelsesreise som ikke bare gir nye innsikter, men også byr på utsyn til overraskende språklige landskaper. Den språkbeherskelsen Mona Høvring viser i denne boka kom også klart til uttrykk i «Camillas lange netter» fra 2013, som hun ble innstilt til Nordisk råds pris for. «Jente med dødningehode» er et vitalt stykke litteratur som byr på både glede, håp og en dose raseri.

Roman

Linda Boström Knausgård

«Velkommen til Amerika»

Oversatt av Monica Aasprong

Oktober

Linda Boström Knausgård er verdt et tettere bekjentskap, og «Velkommen til Amerika» åpenbarer hennes litterære kvaliteter. Det handler om ensomhet, isolasjon og angst. Ellen er et barn som har sluttet å snakke, et skadet barn som altfor lenge har tatt på seg de voksnes problemer. Den barnlige fortellervinkelen er gjennomført med imponerende virkning gjennom hele romanen. Styrken i boka ligger nettopp i dette grepet, som skaper ubehagelig nærhet til barnet og distanse til det analyserende voksenblikket. Slik trer også de voksnes hjelpeløshet tydelig fram. Nevnes må også Linda Boström Knausgårds poetiske og presise språk.

Bernt Erik Pedersen anbefaler

Biografi

Asbjørn Bakke

«Erik Bye»

Aschehoug

En ruvende skikkelse har fått den biografien han fortjente: 500 sider om Erik Bye vil neppe skuffe de som husker ham – som vel gjelder vel omtrent alle norske boklesere over 40 år. Aftenposten-journalist Asbjørn Bakke (tidligere Arbeiderbladet/Nye Takter) har gjort et omfattende biografisk arbeid, ved å oppsøke en rekke nye skriftlige og muntlige kilder, for å tegne et utfyllende og sammensatt bilde av den første store multimediepersonligheten i det moderne Norge. Boka blir også en skildring av Norge gjennom forrige århundre, fram mot et moderne og oljerikt postindustrielt mediesamfunn, skildret, påvirket og refset av Erik Bye.

Biografi

Jason Timbuktu Diakité

«En dråpe midnatt»

Oversatt av Nina Aspen/Janneke Flem Jansen/Irene Inman Tjørve

Kagge Forlag

Sveriges rap-favoritt skriver rasende, sterkt og ubehagelig nært om rasisme, slaveri og identitet. «En dråpe midnatt» er en blanding av memoar, slektshistorie og reiseskildring. Timbuktu skriver klargjørende om hvordan rapmusikken ble avgjørende for å utvikle en identitet og en stemme; selvbiografiske riss av en oppvekst med systematisk mobbing på skolen («niggerdritt»); besøk i nåtiden hos faren og hans gamle venner; reisen i sørstatene sammen med en kamerat som er filmskaper. I en større sammenheng utgjør boka et viktig bidrag til debatten om identitet og rasisme i det nye Norden. Alt i alt: Muligens det beste Timbuktu har gjort!

Lyrikk

Cecilie Løveid

«Vandreutstillinger»

Kolon

Det finnes bare en sjanger, den poetiske, fastslår Cecilie Løveid, i sin bok nummer 38. Den understreker at Løveid må regnes blant våre aller fremste nålevende forfattere – se bare på kolofonen bakerst med liste over hennes 37 tidligere utgivelser gjennom 45 år. Samtidig fremstår «Vandreutstillinger» så frisk og ny, med en undring som aldri blir uskyldig, i dikt der Løveid reflekterer rundt kunst, krig, terror, kjærlighet og død, med noe av det beste som er skrevet om 22. juli – uansett sjanger.

Roman

Demian Vitanza

«Dette livet eller det neste»

Aschehoug

Hva får unge nordmenn til å reise fra en trygg norsk småby for å kjempe med ekstreme islamister i Syria? Spørsmålet er forsøkt besvart i en rekke artikler, dokumentarer, og flere gode sakprosabøker de siste par årene. Denne boka viser hvordan fiksjonen kan vise en annen sannhet, eller vise sannheten på en annen måte. Forfatter Demian Vitanza har hatt lange samtaler i fengsel med en dømt IS-medløper, og former hans historie til en helt egenartet virkelighetsroman om tro, krig og utenforskap, som også gir leseren noen viktige påminnelser om forholdet mellom virkelighet og fortelling.

Roman

Carl Frode Tiller

«Begynnelser»

Aschehoug

Det starter med slutten og slutter med begynnelsen: Hva gjorde at familiefaren vrengte bilen over i motsatt fil for å ta sitt eget liv? En moderne by-og-bygdetragedie med ekkoer av Duun, Vesaas, der originalt formgrep åpner for ny innsikt, og klimakrisen blir eksistensiell. Spilte videre på den intenst inntrykksfulle teateroppsetningen med musikk av Motorpsycho.