Ødeleggelser i Vadsø høsten 1944. Tyske Wehrmacht-soldater setter fyr på byen før de trekker seg tilbake.

Brent, sprengt, glemt

Nordlys-journalist Asbjørn Jaklin har blitt vår tids viktigste formidler av Nord-Norges verdenskrig.

 

DOKUMENTAR

Asbjørn Jaklin

«Brent jord»

Gyldendal

«På det mørkeste om natta gikk de, etappevis oppover i fjellsiden. Barn som var store nok, bar hodepute og dyne på ryggen. De voksne bar de minste barna, presenninger, sengeklær, brød, havregryn, tørrmelk og margarin. Barna var tapre, men da marinefartøyene ute på fjorden skjøt opp lysgranater, ble de redde og gråt».

Slik forteller Asbjørn Jaklin om da Vårsol barnehjem, 22 barn ledet av tre slumsøstre, flyktet for livet innover fjellet på Nordkynhalvøya i Finnmark. Jaklin ble for ti år siden Brage-nominert for sin gode bok om krigen i grenseområdene i det høye nord, «Nordfronten. Hitlers skjebneområde.» Det kan han fort bli igjen, for sitt nye verk om nazistenes tvangsevakuering av Finnmark.

Les også: Yngve Hågensen var ett av barna som måtte flykte fra Vårsol

I oktober 1944 begynte det for alvor å rakne for de tyske okkupantene. De finske allierte hadde vendt seg mot dem. Krigen på kontinentet var i ferd med å tapes, og fronten utenfor Murmansk hadde brutt sammen og russerne var på vei inn i Norge. Finnmark måtte evakueres. Tømmes. Ingenting skulle stå igjen til fienden. Ingen hus å søke ly i. Ingen veier å kjøre på. Ingen koks å brenne. Ingen mat å spise. Tyskerne begynte å sprenge og brenne ned Finnmark. Med den brente jords taktikk skulle tyskerne trekke seg tilbake til Lyngen i Troms. «Medlidenhet med befolkningen er ikke på sin plass», lød ordren fra den tyske hærens overkommando i slutten av måneden. En slett ikke ukontroversiell strategi heller blant de tyske militære og sivile lederne.

Jaklin gir leseren det store bakteppet, og politikken. Vi introduseres for hvilken rolle generalene, NS-toppene og rikssjef Josef Terboven spilte, men det er historiene om enkeltskjebnene som gjør dette til en så kraftfull bok. Om spedbarn som mistes i vannet. Og blir borte. Om generasjoners harde arbeid i et av verdens mest ugjestmilde strøk som i løpet av minutter forsvinner i et meningsløst flammehav. Om sykdom og død, men også om heltemot og samhold.

«Brent jord» er en viktig og bevisstgjørende påminnelse om hvilke enorme lidelser folk i Finnmark led høsten 1944 og vinteren 1945. Boka gir vesentlige perspektiver på norsk krigshistorie. Og den minner oss på at nordmenn øst i Finnmark, i Vardø, Vadsø og Kirkenes, faktisk levde i et frontområde fra sommeren 1941 til høsten 1944 der frykten for russiske flyangrep var del av hverdagen. Livet for nordmenn generelt under krigen var ikke lett, men kontrasten mellom hverdagslivet i sør der i praksis ingen levde med daglig frykt og denne delen av Nord-Norge, er veldig sterk. I Finnmark levde titusener med den angsten det innebærer å bo tett på en frontlinje, der den tyske okkupanten og fienden også ble sivilbefolkningens beskytter mot russiske flyangrep. Brutaliteten som evakueringa ble gjort med, er også overraskende og sjokkerende lesning.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

71 år etter krigens slutt er det vanskelig å påstå at tvangsevakueringa av Finnmark er ukjent. Men kunnskapen om disse dramatiske månedene for uskyldige sivile, er ikke allment stor, og Finnmarks krig har ikke hatt sin rettmessige plass i vår kollektive hukommelse. Vi kjenner alle omrissene av historien, sett bildene av nedbrente bygder og jublende finnmarkinger komme ut av sine gjemmesteder etter at tyskerne var borte, men Asbjørn Jaklins nærbilde av menneskene i historien, er tett og fascinerende, og ett viktig bidrag til at Finnmarks krigshistorie får sin fortjente posisjon.

Råmaterialet er sterkt, men Asbjørn Jaklins jobb med foredlingen er formidabel. Bakgrunnen som Rivertonpris-nominert krimforfatter og journalist, gir ham merkbart gode verktøy i formidlingen.