Bokanmeldelse: Tom Egeland: "Kongen"

ROMAN

Tom Egeland

«Kongen»

Capitana

Det er fort gjort å trekke paralleller til virkeligheten i presentasjonen av Tom Egelands nye kriminalroman, men likheten med en mye omtalt forsvinningssak stopper egentlig der. Hendelsene er likevel alvorlige nok. Det harde livet på toppen av finansverdenen er igjen blitt god underholdning, til ekstra stor glede for alle som leser denne boka på feriepenger tilsvarende det disse menneskene bruker på en bedre middag.

Vi møter investoren Christian Collett Archer – en mann som egentlig ikke er en skruppelløs forbryter i vanlig forstand, men som har sett seg nødt til å alliere seg med underverdenen for få noen nødvendige lån. Det dreier seg jo knapt nok om en millard kroner. Over denne underverdenen står imidertid enda en gåtefull aktør, med sin egen agenda i det store spillet.

Leserne blir først vitne til at finanstoppens kone forsvinner. Noen timer etter blir datteren hennes også kidnappet. Fortellerperspektivet medfører at leserne vet at Archer ikke er ansvarlig selv, heller ikke hans sikkerhetsansvarlige Richard Schøyen. Sistnevnte gjør så godt han kan for å finne ut av hva som kan ha skjedd, uten å blande inn politiet. Vi vet også at verken kone eller datter har stukket av på eget initiativ. Det er fortsatt mange mistenkte igjen å ta av.

Les også anmeldelse av Martin Sellevold-roman: «En imponerende debut. Mer, takk!» (Dagsavisen+)

Hvem som er «kongen» i boktittelen er ikke helt klart. Her er finanskonger på forskjellige nivå, også en gangsterkonge eller to, og i tillegg en direktør som er omtalt som kongen av selvfølgeligheter. Det økonomiske hierarkiet disse imellom er nådeløst. Inn i bildet kommer også danske torpedoer, italiensk mafia og profesjonelt britisk sikkerhetspersonell. Hva kan gå galt, liksom? Et showdown i Maridalen, etterfulgt av en shootout på Tåsen, gjør etter hvert forholdet offentlig kjent.

Nå møter vi igjen politietterforsker Siri Schau, kjent fra en birolle i Egelands Bjørn Beltø-roman «Den 13. disippelen». Samt TV-reporteren Linda Mikalsen, som hadde en mer sentral rolle i den heseblesende trikkekapringen i Egelands forrige roman «Falken». Denne kombinasjonen av undersøkelser fra politi og presse kjenner vi fra før, også fra en annen av sommerens norske bestselgere, «Slagside» av Jørn Lier Horst og Thomas Enger. Hos Tom Egeland jakter journalisten fra Kanal ABC først og fremst nyheter, ikke gjerningspersonene. En god prioritering, siden det ikke pleier å være troverdig når enslige journalister hamler opp med politiet samlede ressurser.

«Kongen» er full av velkjente virkemidler, inkludert den obligatoriske actionsekvensen på slutten. Men når boka er over har Egeland faktisk unngått krimsjangerens aller vanligste klisjé, uten at det har gått ut over verken spenningen eller mystikken. Den som leser får selv se. På tross av sitt alvorlige utgangspunkt er romanen en slags sommerlig feelgood-fortelling som aldri blir spekulativ, men tar vare på sjangerens krav til lett underholdende spenning.

Les også: En av Karin Fossums aller beste (Dagsavisen+)

Når persongalleriet i «Kongen» skal gi uttrykk for ekte følelser blir de fort høystemte og svært sentimentale. Hva vet jeg, kanskje er det slik de tenker og uttrykker seg i miljøer der pengene flyter fritt? Hvis vi skal lete etter et budskap i denne beskrivelsen av harde tider på finanstoppen må det være at penger ikke er alt. Jammen fører de med seg problemer også. Og når det svir som verst? Vel, som det allerede er sagt av bedre finansanalytikere og filosofer enn både Tom Egeland og meg til sammen: «Money can’t buy me love».