Bokanmeldelse: Sofi Oksanen: «Hundeparken»: Et beskt klarsyn på fertilitetsindustrien

ROMAN

Sofi Oksanen

«Hundeparken»

Oversatt fra finsk av Turid Farbregd

Oktober

Den finsk-estiske forfatteren Sofi Oksanen ble en litterær sensasjon allerede med sin første roman, «Stalins kyr», men fikk sitt store gjennombrudd med den tredje romanen, «Utrenskning», som vant Nordisk råds litteraturpris i 2010. Siden kom et par romaner som ikke holdt samme høye nivå – før hun denne våren slår til med en fortelling med en tematikk som er blitt Sofi Oksanen varemerke: Kvinneliv i et postkommunistisk Øst-Europa skildret med skarpsyn, og med særlig blikk for en korrupt politikks ødeleggende virkning på arbeidsliv og dagligliv.

«Hundeparken» er en besk rapport fra surrogatibransjen i Ukraina flettet sammen med den dramatiske historien til to unge kvinner. Resultatet er en spenningsroman som holder leseren fast til siste side.

Les også: – Jeg håper at folk ikke har hamstret inn alle boblene

Det er fertilitetsindustrien i Ukraina som er den sentrale scenen for romanens handling. Her jobber romanens jeg-forteller, Olenka som koordinator. Hun tilrettelegger og tar seg av barnløse, velstående par fra Vesten som kommer for å få «et skreddersydd» barn fra en donor, som kan velges fra en rikholdig katalog. Slik denne industrien presenteres i romanen, er de mange unge kvinnene som jobber som donorer mer eller mindre rettsløse. Det er «kundene» som har alle rettigheter.

Les også: Hun har skapt et uimotståelig parallelt univers

Olenka har selv vært donor, men er en ambisiøs kvinne som er fast bestemt på å komme seg fram i livet. Hun vil ha de samme goder som hun vet at kvinner har i Vesten. Hun vil ha bil og leilighet og spise på gode restauranter. Men helst vil hun arbeide som modell. En ikke ukjent vei til suksess for vakre unge kvinner fra Øst-Europa. Men Olenka forsto ikke helt kodene som gjaldt i Paris, og endte opp på en reklameplakat for kastanjepure. Og ingen kommer til catwalken via kastanjepure – og donorbransjen i hjemlandet ble neste steg mot et bedre liv.

Les intervju med Sofi Oksanen: Menn tjener på kvinners manke

Sofi Oksanen bretter ut historien med eleganse og sans for den dryppvise oppklaring. Med jeg-fortelleren Olenka, som tydelig har mye å skjule, men også et behov for å renvaske seg overfor kjæresten, som i romanen tiltales som «du», har forfatteren valgt seg den perfekte formidleren. Langsomt krypparer historien og de ubehagelige sannhetene fram fra skjulestedene sine. Romanen åpner i en park i et nåtidig Helsinki.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Omslaget fra boken. Foto: Oktober Forlag.

Les også: Litteraturfestival satser digitalt – starter i telefonkiosk

To kvinner sitter på en benk. De gjenkjenner hverandre, de har en gang jobbet sammen i en fertilitetsklinikk i Ukraina. Nå er de begge på flukt. De er også preget av et sosialt fall, de er ikke lenger vellykkede. Fortelleren Olenka som en gang nøt fordeler og privilegier i hjemlandet, jobber som vaskehjelp i Finland.

Sofi Oksanen veksler gjennom hele romanen mellom forskjellige tidsepoker, og avdekker og avslører på den måten en hel periode. Deler av fortellingen er fra årene like etter Sovjetunionens fall, en del fra oransjerevolusjonen i Ukraina i 2004 og selve rammefortellingen fra de siste årene med den russiske okkupasjonen.

Hun har sans for tidsbilder og atmosfære, og kan beskrive lukten fra et glass sylteagurker eller en billig parfymeflaske så leseren får det rett opp i nesa. Sterkt inntrykk gjør også skildringen av familieliv og arbeidsliv i et samfunn der korrupsjonen gjennomsyrer alle lag av samfunnslivet.

Bekjentskaper og kreativitet på grensen til det kriminelle blir veier mot et levelig liv. Sofi Oksanen skildrer dette samfunnet og særlig hvordan kvinnene blir ofre for kynismen og korrupsjonen – med beskt klarsyn. Men romanen viser også Sofi Oksanens evne som følsom kronikør og formidler av kjærlighetslengsel og håp om å kunne leve et helt alminnelig og trivielt familieliv. «Hundeparken» er en spenningsroman med litterær tyngde.