Bøker

Bokanmeldelse: Sara Danius: «Sidenkatedralen och andra texter»: Skandaler og silkekjoler

Før hun døde av kreft, skrev Svenska Akademiens tidligere leder Sara Danius en modig bok om kaoset i kulissene. Dessuten om litteratur, fotokunst – og kjoler.

SAKPROSA

Sara Danius

«Sidenkatedralen och andra texter»

Albert Bonniers förlag

Sara Danius i den svarte silkekjolen med røde roser, med håret stramt tilbake, som stigende rett ut av renessansen. Hvem kan glemme henne? Der hun fløt ned trappen i Blå hallen i Stadshuset i Stockholm for å innta den nobelske bankettmiddag i kraft av sin stilling som fast sekretær for Svenska Akademien. Den første kvinnen i denne posisjonen.

Året var 2015 og Svenska Akademien hadde æren i behold.

Sara Danius døde høsten 2019 etter flere år med kreftsykdom, men var aktiv til det siste med et stort skriveprosjekt, som ikke ble fullført. Dette arbeidet hun med mens hun var fast sekretær i Svenska Akademien. Mye av stoffet var publisert i diverse aviser og tidsskrifter, og kunne samles i «Sidenkatedralen och andra texter».

Boka, som ble lansert denne høsten, forteller om en kvinne med et bredt interessefelt og stor intellektuell kapasitet. Professor Toril Moi, som har skrevet et personlig forord, nøler ikke med å bruke ordet briljant om kvinnen som hadde to doktorgrader og var professor i litteraturvitenskap ved Stockholms universitet. Men som likevel ble yr av fryd og frykt den lørdagskvelden Peter Englund ringte for å høre om hun kunne tenke seg å innta stol nr. 7 i Svenska Akademien. Ikke hvilken som helst stol, den hadde i sin tid blitt besittet av Selma Lagerlöf.

Les også: Nobel splittelse ødeleggende for litteraturprisen

Det kommende akademimedlems store problem den gang i 2013 var «kleskoden». Hva skulle en kvinne iføre seg i en forsamling fylt av menn med snippkjole? «Det verkade uklokt med en urringad historia i aprikos» kommenterer hun tørt. Sara Danius var ingen kvinne som tok lett på kjolesømmen. De morsomste og mest sprudlende partiene i denne boka handler faktisk om mote og digre kjolekreasjoner i hissige farger. Men mye handler også om fotografi, om motefotografer. Stil og form og farge er ord som faller lett i pennen når denne lærde kvinnen skal karakteriseres gjennom disse tekstene.

Sara Danius var også en modig kvinne – på flere plan. For mot slutten av boka kommer ikke bare betraktninger og fortellinger om en spesiell barndom og oppvekst, men også historien om Svenska Akademiens fall med knall. Og midt i knallet satt Sara Danius, som i 2014 var blitt utpekt til fast sekretær, etter Peter Englund. Hun forteller om perioden og hendelsene med nøkternhet: «Metoo-bevegelsen banket på porten til Svenska Akademien», heter det. Etter hvert blir kommentarene beskere.

Les også: Nobelprisen i litteratur går til Louise Glück

Bomben går av i mars 2017, da Dagens Nyheter presenterer 18 kvinner som mente seg utsatt for seksuelle overgrep fra den såkalte Kulturprofilen. Jean-Claude Arnault var gift med Katarina Frostenson, medlem av Svenska Akademien. Han drev den høyt respekterte Kulturklubben med tette forbindelser til Akademien, som også sto for en årlig pengestøtte. Det hører med til historien at Arnault ble dømt til 2,5 års fengsel for to voldtekter.

Sara Danius forsto umiddelbart alvoret, skriver hun i boka. Men ingen kunne drømme om at Svenska Akademien i de dager sto på terskelen til en av de største kulturskandalene i moderne svensk historie. Og at en hel verden ganske snart skulle sjokkeres over hvordan dette ærverdige gamle selskap håndterte krisen. For det ble bare verre og verre, kunne Sara Danius med undring konstatere. Selv sto hun oppreist i stormen i sin berømte «knytblus», som var til liten hjelp når de verste vindkastene kom.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

###

Foto: Bonnier

Les også: Grå og glitrende

Det strenge regelverket som ethvert medlem av denne ærverdige institusjon måtte underkaste seg, ble plutselig satt til side. Verden ble vendt opp ned. Slik beskriver Sara Danius situasjonen for Svenska Akademien i 2018 like før hun selv må ga av som fast sekretær, og forsto at det hadde foregått et spill bak hennes rygg: «Med ens befant seg Svenska Akademien i en regellös tillvaro – i de intellektuella hövdingarnas eget Vilda västern».

Hvorfor hun selv måtte gå sto aldri klart for henne. I hennes verden virket det som om hun måtte slutte fordi hun hadde gjort jobben sin. Ja, hvorfor ble hun tvunget bort? Det dreide seg om en kynisk transaksjon, eller mer direkte en «kohandel», må hun konstatere. På godt norsk, en hestehandel. Hun hadde dessuten støtt i glasstaket. «Glas-splittret kunde jag höra tydelige». Og hun er sikker i sin sak når det gjelder historiens dom: «Den kommer inne att vara nådig».

Les også: Anmeldelse «Vikla inn i blått»: En Dylan-konsert for historiebøkene – på nynorsk

Likevel, det er Sara Danius i silkekjolen som setter seg fast. Når hun forteller om den, eller «sidenkatedralen» som hun kaller den, blir den selve bildet på Svenska Akademien. For hva skjer når hun sent på natta sitter i drosjen på vei hjem fra Nobelbanketten, der hun febrilsk begynner å kneppe opp de 19 silkeknappene i hvert erme.

Hun stiger ut av bilen og faller ned på sin egen seng, men klarer ikke å kneppe opp kjolen i ryggen. Hun blir tvunget til å sove i silkekjolen, kreert av haute-couture mesteren Pär Engsheden. Neste morgen får hun hjelp av naboen til å komme seg ut av kjolen. Den satt som limt på kroppen, vakker og velkonstruert som en katedral.

Mer fra Dagsavisen