Bøker

Bokanmeldelse: Kjersti Annesdatter Skomsvold: «I dag jeg, i morgen du»: Mamma mia for en mor

Kjersti Annesdatter Skomsvolds nyeste roman er et frydefullt grøss.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Kjersti Annesdatter Skomsvold

«I dag jeg, i morgen du»

Oktober

«I dag jeg, i morgen du» er en stilleflytende fortelling med absurde og litt sprø situasjoner og mye leken språklig bildebruk. Men romanen byr også på en særdeles skummel og ondskapsfull morsfigur.

###

Les også: Klart du har lest Moby Dick, Shakespeare-stykker og Ulysses! I hvert fall kan du late som  etter å ha lest denne morsomme boka

Romanen handler om den sosialt tafatte og isolerte 45 år gamle Peter Venn, som oversetter franske romaner. Han bor i underetasjen i sin mors leilighet. Denne moren tar mye plass. Han føler seg så beleiret og kontrollert at «han holder på å smuldre opp». Hun har taket på ham «selv om hun er lav, er hun tynn og sterk som et utropstegn». Peter har ikke tall på hvor mange ganger hun har ødelagt dagene hans. Selv om han bor for seg selv kan «høre at hun slår dyna til side når hun står opp». Med andre ord en slags morsbinding på grensen til psykiatri.

Les også: En av fortellerstemmene i denne boka er en pytonslange. Jepp. Du leste rett! (D+)

Faren døde da Peter var sju år, ifølge moren. En dag forsvant han inn på soverommet, og kom aldri ut. Peter ville gjerne inn til ham, men fikk ikke lov til å åpne soveromsdøra. For den voksne Peter framstår denne hendelsen som mer og mer mystisk, og mer og mer urovekkende. Kjersti Annesdatter Skomsvold lar det hele henge i lufta som en mørk sky gjennom det meste av romanen.

Les også: Denne boka tar opp selvmord og en søskenfolk i strid. Men den oppleves merkelig oppløftende likevel (D+)

Det isolerte, ensomme mennesket er ingen ny figur hos denne forfatteren. Allerede i debutromanen fra 2004, «Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg», om Mathea Martinsen, var dette motivet tydelig. Men det er første gang Kjersti Annesdatter Skomsvold benytter en mannlig forteller og en så grøsseraktig morsfigur. Det hele er sydd sammen med den litterært kompetente forfatterens fineste sting.

Les også: Karin Fossum har skrevet sin kanskje beste bok til nå (D+)

Forsøkene på å frigjøre seg fra den dominerende mora tar etter hvert de underligste veier og former. Peter Venn vil ut av isolasjonen, ut av den bobla han befinner seg i. Han vil møte kjærligheten.

Det er ingen stor dramatikk i romanen. Endringer skjer i det stille, små blaff av lys og håp. Som at Peter en dag finner en liten forkommen spurv og putter den i skjortelomma. Han kaller den far og drysser smuler ned i lomma for å holde den i live. Skikkelig sprøtt naturligvis, men det funker. Den lille fuglen åpner opp for noe i den sosialt engstelige mannen. Plutselig snakker han til naboen, den rødhårede Agnes med marsipanhuden.

Les også: Anmeldelser, forfatterintervjuer og boknyheter i Dagsavisens boksider

Han kjøper seg en altfor dyr lindress. Og Kjersti Annesdatter Skomsvold får stadig muligheter til å briljere og leke med språket: «Knappene på skjorta kneppet jeg omhyggelig, de er så små, og de lange fingrene blir til spisepinner som forsøker å plukke opp riskorn».

«I dag jeg, i morgen du» har et eksistensielt alvor som flyter under den lekne teksten. Det er ingen tilfeldighet at Peter Venn i bokas åpning strever med en oversettelse der selvmordet står sentralt. Men Peter Venn klarer å snu, langsomt blir det lysere og mer håpefullt.

«I dag jeg, i morgen du» er en kort roman som inneholder store spørsmål turnert med stort litterært overskudd og mye klokskap.