Bøker

Bokanmeldelse: Kjell Ola Dahl: «Assistenten» er en storartet tidsreise

Det er et historisk sus over Kjell Ola Dahls nye kriminalroman. En spennende historie er det også.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Kjell Ola Dahl

«Assistenten»

Aschehoug

Kjell Ola Dahl er blitt en veteran i norsk krim. Ni bøker med etterforskeren Gunnarstranda i en mer eller mindre sentral rolle har etablert ham godt i den store seriesjangeren. Han fikk Rivertonprisen for «En liten gyllen ring» allerede i 2000. I 2015 fikk han som en av de første denne prisen en gang til, nå for «Kureren», som var en helt annen type bok: En handling med jødeforfølgelsene under andre verdenskrig som bakteppe, og ettervirkningene av dette inn i vår tid. «Kureren» fikk også Brageprisen siden sjangeren dette året var tilgodesett med en egen klasse.

###

«Assistenten» er en fortelling som formmessig minner om «Kureren». Den utspiller seg i mellomkrigsårene, med en handling som begynner i Kristiania i 1924, og tas opp igjen i Oslo i 1938. Fortellingen veksler effektivt mellom disse årene, og føyes sakte, men sikkert sammen til en forståelse av en større helhet.

Assistenten i bokas tittel er Jack Rivers, en smart og handlekraftig fyr som likevel i hvert at de to tidsvinduene befinner seg som underleverandør av tjenester til mer driftige aktører, på hver sin side av loven. Vi møter ham først som sjåfør i Kristiania i 1924, i ei tid da brennevin var forbudt, og Rivers reiser rundt på bygda og leverer sprit for en mindre sympatisk smuglerkonge.

14 år senere er politimannen som tauet ham inn, da omtalt som «spanseren fra helvete», blitt privatdetektiv, og har fått med seg Jack Rivers på laget, siden han opplagt vet mye om hvordan byen ser ut bak fasadene. Smuglerkongen dukker også snart opp igjen, nå også som stortingsmann, og kanskje med nye svin på skogen?

Kommentar om krimhøsten: «Harde tider for unge jenter»

Nå nærmer 2. verdenskrig seg også, med tvilsomme tyskere i Oslos gater, og en borgerkrig i Spania som fyrer opp under den politiske spenningen. Disse store hendelsene forblir kulisser her, det er mer mellommenneskelige konflikter som utspiller seg mellom hovedpersonene her, med begjær, sjalusi, grådighet og mørke hemmeligheter i uskjønn forening.

Bildene vi skaper inne i vårt eget hode er i svart/ hvitt, som tatt ut av klassisk film noir, her er iherdige detektiver med slagferdige replikker og fristende kreative femmes fatales. Fortellingen har også gode beskrivelser av sosiale forskjeller, med en forståelse av at hva det vil si å være på den rette siden av loven vel så mye er et moralsk om et juridisk spørsmål.

Kjell Ola Dahl formidler alt dette med et moderne språk, men med mange enkeltord og andre detaljer som forsterker tidsbildene. Når man er ute på spaning vil kaffen holde seg varm lenge i en Thermos-flaske. Vi trenger egentlig ikke å få det forklart, men det forsterker den gode følelsen av å være gjester i en fortid som vi egentlig ikke ville opplevd selv. Hvem ville velge 1938 som året å flykte tilbake til?

Slik hyller «Assistenten» oss inn i en stemning av god, gammeldags krim. Romanen har et sus av noen av de store klassikerne i norsk kriminallitteratur fra tida den omtaler: Arthur Omres «Smuglere» er mest opplagt, men Torolf Elsters «Historien om Gottlob» dukker også opp som et godt minne, med sine skygger av dramatiske hendelser i den store verden utenfor, med enkeltmennesket som små brikker i det store spillet. Det er godt gjort av Kjell Ola Dahl å skrive seg inn i denne tradisjonen, uten å bare bli en blek skygge av fortida.