Bøker

Bokanmeldelse: Karolina Ramqvist: «Bjørnekvinnen»: Romanen som forsvant

Svenske Karolina Ramqvist snyter leserne for fortellingen, men inviterer oss raust inn i skriveverkstedet.

Dagsavisen anmelder

ROMAN

Karolina Ramqvist

«Bjørnekvinnen»

Oversatt fra svensk av Andreas Eilert Østby

Gyldendal

Dette romanhavariet til tross har Karolina Ramqvist maktet å skrive en analyserende, undersøkende tekst med blikket rettet både mot egne motiver, skjulte og mindre skjulte, og mot fortidens kvinner og deres kamp for eget liv og egen skriving. Hun klarer å gjøre denne reisen tidvis underholdende og spennende, men noen av partiene i boka, spesielt der forfatteren skriver om sitt eget hverdagsliv, kan oppleves som overfladiske og selvsentrerte. Teksten får mer driv når forfatteren reflekterer rundt 1500-tallets kvinner og deres utfordringer - og når hun skriver om sine egne, kanskje litt skambelagte motiver for å lukke seg inne med teksten. For eksempel slippe og delta fullt og helt i livet.

###

Den unge kvinnelige forfatteren som skriver er til forveksling lik Karolina Ramqvist, hun er midt i livet og har barn, og hun strever med å få fram et klart bilde av «Bjørnekvinnen», Marguerite de la Roque de Roberval, som i nær 2 år, fra 1543 til slutten av 1544 skal ha levd alene på en øde øy utenfor Labradorkysten. Denne kvinnen kan spores i flere skrifter, blant annet i en novelle i boka «Heptameron» skrevet av Marguerite de Navarre, og utgitt i 1559. Denne kvinnen, som var søster av Francois 1. av Frankrike skal personlig ha truffet «Bjørnekvinnen», som altså var av adelig herkomst. Som Karolina Ramqvist skriver vet man veldig lite om henne, bare at da faren døde ble den kjente Jean-Francois de la Roque de Roberval utnevnt til hennes verge. Han tok henne med på en reise til det da ukjente Canada, et koloniprosjekt, iverksatt av den franske kongen. Den unge Marguerite skal ha innledet et forhold til en mann ombord, og denne «villfarelsen» måtte straffes hardt. Dette var tross alt tiden for de skarpe religiøse fronter.

Altså ble hun satt i land på en øde øy, mens resten av de tre skipene forsvant i horisonten. Mannen, eller elskeren som ikke er navngitt i noen tekst, ble også brakt til øya, det samme ble Marguerites tjenestepike. Disse to døde begge etter kort tid. Også en liten gutt som Marguerite fødte på øya, døde etter noen måneder.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Ifølge beskrivelsene i de få tekstene som finnes om hennes liv på øya, fikk hun med seg en del våpen, redskaper og en stor porsjon skipskavringer. Hun har vært i stand til å bruke våpen, og skal ha felt både bjørner og annet vilt. Det hører med til historien at hun ble oppdaget av noen franske fiskere, som tok henne med tilbake til hjemlandet. Der skal hun ha fortalt sin historie blant annet til kongens søster Marguerite av Navarra. Men hun forsvinner inn historiens mørke etter tilbakekomsten.

Denne historien fikk Karolina Ramqvist høre av en venninne på en kafe, og hun klarte ikke å slippe den. Karolina Ramqvist har i mange år vært en tydelig og uredd stemme i svensk debatt. Hun gjorde seg bemerket første gang i 1999 som en av bidragsyterne i antologien «Fittstim», der hun publiserte et åpent brev fra Ulf Lundell. Hun fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen «Kjæresten» som kom på norsk i 2009. Det har heller ikke vært stille rundt Karolina Ramqvist de seneste årene etter at ektemannen, journalisten Fredrik Virtanen under Metoo - høsten 2017 ble anklaget av den mediekjente Cissi Wallin for å ha voldtatt henne i 2012. Han ble frifunnet, og anklaget i sin tur Wallin for ærekrenkelse. Han fikk medhold i Tingretten i Stockholm sent i fjor høst. Karolina Ramqvist skal ha uttalt at hele opplevelsen hadde vært skremmende, og ikke benektet at hun en gang kan komme til å skrive om det.

Historien om «Bjørnekvinnen» må ha vært en stor fristelse som utgangspunkt for en roman. En kvinnelig Robinson på en ugjestmild øy, med tallrike mørke flekker i en dramatisk historie som ropte på et litterært talent med visjoner og fantasi. Karolina Ramqvist graver seg ned i fransk renessansehistorie, hun drar til Paris og til slottet Roberval for med egne øyne å se stedet der Marguerite de la Roque må ha vandret før hun ble sendt til øya. Forfatteren stiller seg spørrende og undrende til kvinners liv og utfoldelse sett på bakgrunn av «Bjørnekvinnens» historie, hun som hørte til blant de fornemme var likevel ikke beskyttet. Kvinners sosiale stilling var ingen garanti mot overgrep, ikke den gangen, og ikke i dag. Som konklusjon må det sies at Karolina Ramqvist ikke har kommet helt i havn med sitt prosjekt. Som leser av en bok med et såvidt originalt og spennende tema føles det som et svik å få presentert et halvferdig produkt.