ROMAN
Rachel Cusk
«Omriss»
Oversatt av Agnete Øye
Gyldendal
«Omriss» er ifølge omtalen fra forlaget første bok i en trilogi. Den andre delen «Transit» kommer senere på året. Forfatteren Faye er den sentrale stemmen. I romanens åpning sitter hun på et fly på vei til Aten der hun skal lede et skrivekurs. Hun kommer i snakk med sin sidemann, en eldre greker som har bodd storparten av sitt liv i London, men som fortsatt har sterk tilknytning til sin greske barndom og har leilighet og seilbåt i Hellas. Han begynner å fortelle om sitt første ekteskap som på plutselig og litt uforståelig vis ble oppløst, et ekteskap han i ettertidens lys betrakter som nær fullkomment. Siden har livet hans vært en rekke nedturer, til hans egen overraskelse.
Romanen drives fram av slike betroelser og fortellinger, fra stadig nye mennesker. Tyngdepunktet i romanen er disse refleksjonene, som bølger fram og tilbake over kafébordene, under en båttur med mannen fra flyet og i samspill med elevene på skrivekurset. Der blir de ti elevene oppfordret til å fortelle kort om noe de la merke til på veien til klasserommet. Utfordringen utløser både såre følelser, forventninger, irritasjon og sinne og morsomme iakttakelser. Et møte med en gammel venn, også han en skrivende person, og kvinnen Angeliki som har oppnådd stor suksess som forfatter, bidrar til nye synsvinkler og nye fortellinger.
Spenningen i denne romanen ligger i det indre drivet, i originaliteten og intensiteten i synspunktene og i forbindelsen til Fayes stemme og hennes liv. I små glimt aner leseren at også hun strever med ettervirkninger og sorg etter et brudd, og med forholdet til barna. Selv om hver av fortellingene framstår løsrevet, er de alle hektet sammen gjennom Fayes stemme. Det føres et lettflytende, nøkternt språk uten overraskende, original bildebruk. Men Rachel Cusk kan likevel gi forbløffende presise karakteristikker av menneskers utseende og væremåte.
[ Les mer om bøker og bokanmeldelser på Dagsavisen.nos bokseksjon ]
Til tider blir det i overkant mange trivielle beskrivelser av kafeer, mat og kelnere før samtalene svinger seg opp og lader fortellingen. Romanen er på sitt beste når det reflekteres over moderne samliv og forventninger som knuses. Den standhaftige troen på forbedring og stadige framskritt får et skudd for baugen når Fayes gamle venn Paniotis ganske resignert kan si: «denne følelsen av at livet er fremskritt, er jeg helt ferdig med».
Den resignerte tonen gjennomsyrer fortellingene, og det kan hevdes at nettopp med Aten som bakteppe blir denne atmosfæren og følelsen forsterket. Stemmene i romanen uttrykker ingen sterk tro på kjærlighetens bindende kraft. De ser på det moderne, vestlige livets evige jag etter større hus og mer suksess med den bedrøvelige innsikt som oppløsning av ekteskap, ensomhet og plutselig fall i status, gir.
Rachel Cusk har med «Omriss» gitt et originalt litterært bidrag til moderne europeisk samlivshistorie.