– Barn har godt av skumle bøker

Hun kalles «den neste JK Rowling». Men Jessica Townsend er mer opptatt av at «Ingenlund»-serien viser gutter at jenter er minst like kule som dem. Og at bøkene er skumle nok.

LILLEHAMMER (Dagsavisen): – Den ideen om at gutter kun kan engasjere seg i bøker som handler om gutter og såkalte «gutteting». For å være helt ærlig, syns jeg den er helt fjern. Kom igjen! Gi gutta en sjans! sier Jessica Townsend til Dagsavisen.

Hun er forfatteren av barneboka «Ingenlund», som kom på norsk i fjor, og «Vundersmed», bind to som kom denne uka.

– Vi må slutte å anta at det er så fryktelig mye vanskeligere for gutter å sette seg inn i en jentes situasjon enn det er for jenter å sette seg inn i en gutts. Gutta klarer det fint, de, om de bare får sjansen uten at noen står på sidelinja og forteller dem at boka de elsker ikke er «tøff» eller «guttete» nok.

Les anmeldelse: Fattig mor gir bort barnet sitt i oppslukende bestselger (Dagsavisen+)

Ikke mystisk

Heldigvis, påpeker hun, er skuta i ferd med å snu. Suksessen med «Ingenlund» er bare ett eksempel. Første bok i det som skal bli en serie i ni bind har blitt en solid bestselger i den engelskspråklige verden. Den er så langt solgt til 38 land. 21st Century Fox har kjøpt filmrettighetene, og Drew Goddard, manusforfatter på «The Martian» og flere episoder i «Buffy the Vampire Slayer» og «Lost», er i gang med filmmanuset.

Selv om hovedpersonen i Ingenund-universet, Morrison Kråkh, altså er jente.

– Dette kulturelle problemet vi har, med at voksne menn påstår at de «ikke forstår» kvinner. At vi kvinner liksom er så voldsomt «mystiske» og «annerledes». Pøh! For det første er vi ikke det. For det andre ville det hjulpet om også gutter gjennom oppveksten ble oppfordret til å gå inn i andres liv, jenters liv, gjennom litteraturen, slik jenter med den største selvfølgelighet gjør det motsatte. Vi må slutte å anta at folk ikke interesserer seg for folk som er bitte litt annerledes enn dem selv, sier Jessica Townsend.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Forbanna barn

Heltinnen i «Ingenlund»-bøkene heter Morrigan Kråkh. Hun er født på en dato som gjør at alle tror hun er forbannet, så Morrigan er oppvokst med å få skylda for absolutt alle små og store ting som går galt for alle rundt henne.

– Morrigan er helten, men hun har mange feil og mangler. Folk som er litt annerledes, litt merkelige, interesserer meg mer enn de perfekte folka som alltid gjør alt rett, sier den australske forfatteren.

Empatitrening

Idet serien starter, skal Morrigan dø, siden en elleveårig tidssyklus er over, og forbannede barn som henne dør i slutten av syklusen.

– Det er skikkelig mørkt, det skumleste jeg kunne komme på. Jeg mener barn har godt av skumle bøker. Gjennom lesing lærer man å prosessere vanskelige ting, og å tro på det gode. At selv om det ser mørkt ut, så fins det folk som responderer med mot og medfølelse. Særlig fantasy er bra på den måten, for da kan man dra ting mye lenger enn i realistisk litteratur, og virkelig trene opp empatimusklene, sier Townsend.

Kjent verden

Det er ikke dermed sagt at forfattere har noen slags forpliktelse til å lære opp leserne sine til noe som helst. Det skjer ofte av seg selv uansett, tror forfatteren.

– Jeg liker ikke å bli fortalt selv, hva jeg skal gjøre, så det ville aldri falle meg inn å fortelle andre hva de bør eller ikke bør. Jeg skriver ikke allegorier selv, der alt står for noe annet og leder opp mot en bestemt moralsk læresetning. Det er ingen orwelliansk «Kamerat Napoleon», dette. Men selv om jeg liker tøys og moro, språklek og ordspill og vitser og humor i tillegg til det mørke og skumle, så betyr ikke det at bøkene er tomme for ideer man kan kalle ideologi. Jeg, som alle andre, skriver ut fra den verdenen jeg kjenner. Så da Morrigan Kråkh i første bok ankommer Ingenlund som ulovlig innvandrer, og behandles deretter av noen, har det selvsagt også med vår verden å gjøre. Så også det snobbete Vunder-akademiet, der folk læres opp til å tro at de er bedre enn andre.

«Nye Harry Potter»

For også i Ingenlund finnes det en skole, der deler av handlingen i bøkene utspiller seg. Det er nok en av grunnene til at både forleggere og kritikere har dratt paralleller til JK Rowlings bøker om livet på trolldomsskolen Galtvort. «Den neste Harry Potter», kalles Ingelund-serien i presseskrivene.

– Veldig smigrende, så klart. Jeg blir jo stolt. Samtidig blir jeg, som svoren Harry Potter-fan, litt sånn «men hvordan våger du å skitne til JK Rowlings navn», haha! De siste tjue åra har vi jo hørt om stadig nye «den neste Harry Potter». Men vi trenger ingen ny Harry Potter! Det vil aldri komme en ny Harry Potter, heller, for han finnes allerede. Bøkene er der, alltid, og det lages fremdeles filmer og teater fra JK Rowlings univers. Hun har allerede gjort jobben. Potters univers er blitt en kulturelt fellesgods for flere generasjoner mennesker fra hele verden. Vi som kom etter kan gjøre mye av det vi gjør fordi hun gikk foran. Vi skylder henne, og trenger ikke erstatte henne ved å bli «den nye», sier Jessica Townsend til Dagsavisen.