Steffen Kverneland
1. «MAUS» av Art Spiegelman. – Rystende om farens opplevelser i Polen og Auschwitz under krigen i tegneserieform. I tillegg har boken et metanivå der vi i «nåtid» blir innviet i serieskaperens problematiske forhold til sin far og tvil på eget prosjekt. En bok man verken vil eller kan komme unna.
2. «Ei vinterreise» av Ragnar Hovland. – Roman med kapitler som veksler mellom en typisk Hovland-roman med fargerike skikkelser, humor og melankoli, og forfatterens nøkterne dagboksnotater i tida etter at han fikk en alvorlig kreftdiagnose. Kontrasten mellom fiksjon og dagbok gir en helt egen nerve til boka.
3. «Nærbilde av et geni» av Rolf Stenersen. – Den unge kunstsamleren og finansmannen Stenersen elget seg innpå Munch og ble hans venn og assistent da maleren var godt voksen. Boka er et sprell levende portrett av Munch i Stenersens særpregede stil med mye humor og alvor. Boka er spekket av uetterretteligheter, men i sum gir den et presist bilde av Munch.
Bjørn Andreas Bull-Hansen
1. «1984» av George Orwell. – Fordi den blir mer og mer aktuell i en verden med stadig mer sensur og newspeak.
2. «Moby-Dick» av Herman Melville. – En klassiker som alle bør lese.
3. «Der krepsene synger» av Delia Owens. – En vakker fortelling og et praktfullt tidsbilde.
Les også: – Helt fantastisk at vi har dette (+)
Maja Lunde
1. «Sommerboken» av Tove Jansson. – Den ultimate sommerboka tar deg med til en øy i havgapet og er så god at den bør leses hver eneste sommer.
2. «Jævla menn» av Andrev Walden. – Årets snakkis, fortjener hypen.
3. «På naturens skuldre» av Anne Sverdrup-Thygeson. – Vender blikket vekk fra mennesket og får en til å kjenne på takknemlighet for alle de andre artene vi omgir oss med.
Aslak Nore
1. «Mytteriet på Wager» av David Grann. – Tenk deg at Jon Michelet og Carsten Jensen skulle slå seg sammen for å skrive en skipsskrøne, og du har Mytteriet på Wager. Og den er fra virkeligheten! Legg til at skipet strander på en øde øy, og vi snakker en oppdatert versjon av de gamle «guttebøkene» jeg slukte da jeg var liten.
2. «Hvis helvete var av is» av Bernard Minier. – Minier har endelig blitt populær i Norge med den nye «Lucia», men jeg liker debutboka hans mye bedre. En slags Nesbø-krim. Minier er stor fan – satt til Pyreneene – likevel med en fransk touch.
3. «Anomalien» av Herve le Tellier. – Denne er et par år gammel, men det er en av de mest originale bøkene jeg har lest på en stund. Et helt sykt plott som er umulig å gjengi uten å virke ravende gal, skrevet med finesse og følsomhet.
Les også: George Monbiot: – Jeg er en konspirasjonsteoretiker
Edy Poppy
– Bak i romanen min «Iggy» takker jeg venninnene mine: Vilde Fastvold, Helle Haugsgjerd og Maria Sand for deres utfordrende og skarpe blikk. Det kommer ikke fra ingenting, jeg var så heldig å få innspill fra multitalenter som kan lese, fordi de kan skrive! De er forfattere med unike litterære stemmer man bør lese denne sommeren.
1. «Felt» av Vilde Fastvold. – Handler om Fam som er sosialantropolog og drar ut på feltarbeid i Martinique. Dette høres kanskje tørt ut, men antropologiens regel nummer 1 «Don’t fuck the natives» brytes fort. Romanen er sexy og akademisk, en rå, sanselig og til tider overskridende fortelling, som samtidig tar for seg maktstrukturer, kolonialisering, hvit skyld og eksotifisering.
2. «Hver natt dør jeg» av Helle Haugsgjerd. – I denne debutromanen møter leseren den 12 år gamle Lina. Alt er tilsynelatende fint, så skilles foreldrene, fortellingen om hvem hun og familien er, går i stykker og med det også Lina. Men de voksne er opptatte med sitt, moren er nyforelsket og faren er nyknust. Hvem er man når man verken blir sett eller hørt? Kan man like godt forsvinne?
3. «Malurtveien 10» av Maria Sand. – I Sands andre roman kommer man på innsiden av en kunstnerfamilie. Mitt eget spørsmål fra «Iggy», om det går an å kombinere kunstnertilværelsen med barn, utforskes. Men ikke som et spørsmål. Barnet er ikke abortert bort for kunstens skyld, slik Iggy er i romanen min. Mi finnes allerede og foreldrene lever allikevel hemningsløst for kunsten. Leseren følger barnets perspektiv. Men vi følger også perspektivet til Mi som voksen småbarnsmor, da er Mi en sensitiv kvinne «på randen av nervøst sammenbrudd». Hun er en kvinne fanget i en ulykkesrekke, som går generasjoner bakover. Hun er en kvinne som må finnet ut av hvem hun er. Kanskje formødrene hennes kan fortelle henne det?
Nikolaj Frobenius
1. «Drømmespor» (The Songlines) av Bruce Chatwin. – Den talentfulle britiske reisende og forfatteren Bruce Chatwin døde av AIDS i 1989, bare 48 år gammel. To år tidligere skrev han «Drømmespor» som av mange blir regnet som han fineste. Det er en bok om Australia og kontinentets urbefolkning, ytre og indre reiser, om den nomadiske livsstil, og om reisen som en grunnleggende forutsetning for menneskelig liv.
2. «Århundrets sønn» av Antonio Scurati. – Kom på norsk i fjor og er en fascinerende, bredspektra skildring av fascismens framvekst i Italia.
3. «Yoga» av Emmanuel Carréres. – Kom for noen år siden (2020), men hvis du i løpet av sommeren vurderer å drifte inn i yogaens verden for å finne sjelero og fred fra plagsomme familiemedlemmer eller verdens generelle forfall, kan denne selvutleverende, bitre og oppløftende romanen være en effektiv motgift eller en skjerpende vekker.
Les også: Holiday-biograf korrigerer Hollywood-versjonen: – Veldig overdreven
Henrik H. Langeland
1. «Makten og æren» av Henrik H. Langeland. – I all beskjedenhet har jeg hørt av velinformerte kilder at den passer perfekt som sommerlektyre. Aldri feil med litt penger, makt, skandaler og revansjer i skipsrederbransjen.
2. «An Equal Music» av Vikram Seth. – Romankunst i verdensklasse. Ikke ett kjedelig øyeblikk, ikke én slapp setning, og et uhyre presist og mangefasettert innblikk i et menneskes sjeleliv.
3. «Bull» av Gunnar Larsen. – Det er noe eget med romaner fra mellomkrigstiden da menn ikke måtte tjate i vei om følelser hele tiden, men heller skyllet vekk tilværelsens fortredeligheter med noen stive pjoltere og en umåtelig lang skitur i Nordmarka.
Kathrine Nedrejord
1. «Femten år – Den revolusjonære våren» av Vigdis Hjorth. – Den har kanskje vår i tittelen, men når jeg tenker tilbake på den, er det først og fremst en av de mest sommerlige bøkene jeg kan huske å ha lest. Det er fylt med lukter og skildringer og et blikk på naturen – både landskapet og den menneskelige, som passer utmerket å lese i finværet.
2. «Helsing frå Sameland» av Nils-Aslak Valkeapää. – Egentlig ei bok som kan leses til hvilken årstid som helst, og som bør leses av veldig mange flere, i alle fall de som mistenker at de har noen kunnskapshull når det kommer til samisk kultur og historie. En god introduksjon skrevet med glimt i øyet og snert i språket. Den kom i nyutgivelse i 2022, så den er rimelig lett å få tak i disse dager.
3. «Roman 1987» av Dag Solstad. – En underholdende og mangefasettert moderne klassiker, som jeg synes alle burde lese, kort og godt. Det har til og med en fin passasje hvor man følger et lokalt fotballag gjennom dets oppturer og nedturer, som passer nå i disse EM- og snart OL-tider.
Les også: Minneord om John Mayall (1933 - 2024): Han forandret den britiske musikkhistorien (+)
Priya Bains
1. «Parable of The Sower» av Octavia Butler. – Sommeren er blitt en ren krisetid, kjennetegnet ved ekstremvarme og tørke. I fjor bestemte jeg meg for å ha en sci-fi summer, og da leste jeg blant annet Butlers fantastiske, post-apokalyptiske roman satt i California. Handlingen starter attpåtil i 2024.
2. «Moria. På innsiden av Europas største flyktningleir» av Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås. – Alle som har feriert på greske øyer, plikter å lese denne boka. Det faktum at vestlige turister ligger på strender et par kilometer bortenfor hvor mennesker på flukt ankommer et mer og mer høyrevridd og innvandringsfiendtlig Europa, er intet mindre enn grotesk. Denne boka forteller om Moria over syv år, de tidvis inhumane forholdene i leiren og om menneskene Europa helst vil fortrenge.
3. «En civilisation utan båtar» av Johannes Anyuru. – Dette er en dokumentarpoetisk beretning om da Johannes Anyuru i 2011 reiser til Athen for å dra med «Ship to Gaza» – et skip som årlig reiser til Palestina for å bryte blokaden. Det er en øm og innsiktsfull bok om aktivisme og fellesskap, og om den stadig forverrede situasjonen for palestinerne.
Terje Holtet Larsen
1. «Pedro Páramo» av Juan Rulfo. – Rulfos miljø er den meksikanske landsbygda og landets særegne dødskult. Jeg-fortelleren lovte sin døende mor å oppsøke sin far. Men alle han treffer er døde, også fortelleren selv. En bok full av myter, drømmer og mareritt.
2. «Bartleby & Co.» av Enrique Vila-Matas. – En spansk roman bestående av fotnoter som kommenterer en usynlig tekst, ført i pennen av en ekte bartleby, oppkalt etter kontoristen i Herman Melvilles fortelling, om en rekke forfattere som bestemte seg for å la være å skrive. Jeg leser den hver sommer.
3. «Så seint det var, så seint» av James Kelman. – En intens roman om Sammy, som etter en kveld på fylla, har blitt grisebanket av politiet og kastet på gata. Når han våkner er det for å oppdage at han har blitt blind. Fyllenerveprosa fra Glasgow som truer med å erstatte alt du trodde du visste om litteratur.
Les også: Invitert til Toronto:– Quislings siste dager er en norsk Oscar-kandidat
Line Baugstø
1. «Amy og Isabelle» av Elizabeth Strout. – Strouts debutroman er nettopp oversatt til norsk av Hilde Røed Larsen, og er en nytelse å lese. Handlingen foregår en fryktelig varm sommer, og forholdet mellom moren Isabelle og den 16 år gamle datteren, Amy, er spent. Langsomt avdekkes hvorfor.
2. «Høgfjellsmeldinga» av Guri Sørumgård Botheim. – Denne fortellingen fra Dovre er både spennende, tankevekkende og underholdende. Den belyser hvordan vi som turister er med på å ødelegge det unike vi reiser langt for å oppleve, noe vi ikke har vondt av å reflektere rundt nå om sommeren. En roman om tap på mange plan, som også er overraskende morsom.
3. «Farlig midtsommer» av Tove Jansson. – Når katastrofen rammer Mummidalen, reagerer mummitrollene med bemerkelsesverdig ro. Dette er den perfekte sommerboken, som kan leses høyt for både store og små i familien. Den er morsom og underfundig og litt småskummel.
Lisa Aisato
1. «Munch» av Steffen Kverneland. – Som illustratør selv vil jeg gjerne trekke frem en av norges absolutt beste illustratører, Steffen Kverneland. Jeg er stort sett begeistret for alt han lager, men tegneserieromanen hans om Munch gjorde at jeg virkelig oppdaget hans genialitet og slående strek. Den er rett og slett fantastisk, og det var deilig å se noen ta for seg alle fasetter av Munchs liv både med humor, respekt og melankoli. For meg fikk han Munch til å bli et helt, komplekst menneske. En genial og visuelt slående bok som er fin å lese på en strand, en utekafé i byen eller i godstolen mens det regner i sommer.
2. «Fugletribunalet» av Agnes Ravatn. – Sommeren jeg leste denne klarte jeg ikke å legge den fra meg før jeg var ferdig. En suggererende og drivende roman som passer godt som sommerlektyre. Den finner sted i et avsidesliggende hus ved havet, der huseieren er så mystisk, uforutsigbar og fåmælt at nysgjerrigheten og spenningen mellom huseier og hovedperson gjør at boka er umulig å legge fra seg.
3. «Vindmakeren» av Maja Lunde. – Den siste boka må jo være Maja Lunde og min egen sommerbok Vindmakeren. Vi har et prosjekt som vi kaller Årstidskvartetten. Snøsøsteren var vinterboka, Solvokteren var vårboka og i fjor kom sommerboka vår Vindmakeren. Den lukter av saltvann, sommerregn, svaberg og skog. Det er en stor fortelling om barn og krigstraumer, men det er også en bok om fantasi og kreativitet, og om sommerminner man aldri glemmer.
Anne B. Ragde
1. «Jævla menn» av Andre Walden. – Et MUST som sommerlektyre.
2. «Mytteriet på Wager» av David Grann.
3. «Sorgsankeren» av Heine Bakkeid.
– Med disse tre er du sikret å bli veldig brun på ryggen, siden det er ekkelt å lese rett mot sola. Dette er bøker som du kommer på med en gang du våkner på morgenen.
