Derfor har Jon Fosse blitt Jon Fosse

Torsdag ble det kjent at Jon Fosse får Nobels litteraturpris for 2023. Han blir den fjerde norske forfatteren som får verdens mest høythengende litteraturpris.

Det viser at norsk litteratur er på et høyt nivå, mener Therese Bjørneboe. Hun er en av Norges fremste teaterkritikere og redaktør for Norsk Shakespearetidsskrift.

– Det håper jeg også slår inn blant bevilgende myndigheter, sier Bjørneboe til Dagsavisen.

– Det er så mye snakk om at teatrene er i krise. Jeg håper myndigheter og politikere stanser opp og reflekterer over det. At det skapes store verdier i norsk kulturliv, sier hun.

Norge er på Olympen

Bjørneboe får i oppgave å forklare Dagsavisen hva som er så bra med Jon Fosse. Hva som gjør at han kan vinne en så stor og gjev pris, etter å ha vært blant favorittene i mange, mange år.

– Hva er det som gjør Jon Fosse til verdens beste forfatter akkurat i dag?

– Det er jo ikke OL dette her. Litteratur og teater kan jo ikke måles ut fra sånne konkurransekriterier. Men det betyr vel at man er oppe på Olympen. Man regnes for å være en veldig stor forfatter. Og det synes jeg han er.

– Men hvem er egentlig Jon Fosse?

– Han har en helt spesiell stemme. Som forfatter. En utrolig stor språklig musikalitet. Gjennom årene har han utviklet et språk som er plastisk. Det er smidig. Han kan strekke språket på magisk vis, nærmest som om han spiller på et instrument.

Bjørneboe tror Fosse har lært mye av å jobbe med dramatikk, som han har tatt med seg til romanene. Særlig om tid.

– Teater handler mye om tid, tid som oppheves, går stille og går fort. Det skal et avansert subtilt apparat for å få til de effektene. Det er han helt utrolig på. At flere tidsplan overlapper hverandre.

– Hvordan da?

– Hvis du kan tenke deg et maleri, et bilde hvor det er malt flere lag over hverandre. At det er ett tidligere bilde fra en annen tid, og så nyere lag over der igjen.

Samtidig mener Bjørneboe at Fosse skriver både direkte og lettfattelig.

– Han skaper en veldig stor intimitet, på et vis. Man kommer langt inn i pusten, så å si, til menneskene han skriver om. Du hører hjerteslagene.

[ Nobelprisen i Litteratur til Jon Fosse er det største som har skjedd norsk kulturliv i moderne tid. ]

Derfor treffer han så bredt

Fosse har i mange år vært blant våre mest anerkjente forfattere. Han bor i statens æresbolig for fortjente kunstnere, Grotten ved Slottsparken. Lista over priser han har vunnet er langt som et godt år. Og nå har han altså fått den viktigste av alle internasjonale litteraturpriser.

– Fosse fungerer over hele verden?

– Han har jo blitt mest spilt i Europa, det er her det har boomet skikkelig. Men han spilles også i resten av verden, særlig i Kina og Japan. Man må jo gjette at det er noe som er arkaisk og moderne på en gang, og allment menneskelig. Han skriver om ting som er så enkle at det kunne blitt ekstremt banalt, sier hun.

Bjørneboe mener også at Jon Fosses stil er så særpreget at den gir regissører stor frihet til hvordan skuespillene skal settes opp.

– I Norge er det mye regnfrakker og gummistøvler. I München hadde de silkestrømper og høye hæler. Stykkene kan tåle mye forskjellig av stil. Det er deilig at det ristes litt opp i det, sier hun.

– Sjøl folk som ikke har sett eller lest Jon Fosse har et forhold til stilen hans. Hvorfor det?

– Han er jo parodivennlig. Han kan ha dialoger som bare er ping-pong og nesten nonsens-ord. Det er jo en realisme i det også. Folk snakker mye uten at det er så veldig meningsbærende.

[ Lotta Elstad: – Abort er et evig tema, så lenge vi ligger med hverandre ]

Gir en stemme til det usigbare

I Svenska Akademiens begrunnelse står det at Fosse får prisen for sin «nyskapende dramatikk og prosa, som gir en stemme til det usigbare».

– En regissør sa en gang at Jon Fosse skildrer mennesket ved vokabularets ende, sier Bjørneboe.

– Hva skal det bety?

– Når ordene er oppbrukt, så gjenstår det likevel mye.

– Er han … en smal forfatter?

– Dette med smalt og bredt kommer an på øynene som ser. Mange vil si at han er veldig tilgjengelig, uavhengig av bakgrunn og dannelse og sånn. Han er veldig belest, lærd nærmest. Intellektuell. Men det trenger man ikke skjønne når man leser han. Han kunne like gjerne være en litt forhutla fyr fra Vestlandet eller Holmlia, sier hun.

Bjørneboe trekker fram skuespillet «Vinter», samt bøkene «Stengd gitar», «Morgon og kveld» og «Melancholia», men også «Septologien» som personlige favoritter.

[ Ole Martin Hafsmo har laget «Skitbyen», en podkastdokumentar om fattigdom og sin egen mor. ]

[ Dagsavisen følger Oslo-fotballen. Hør «Trikkeligaen» der du finner podkaster. ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen