Alex Schulman: – Jeg var den gutten ingen ville ha

– Jeg er allergisk mot grenseløshet. Men jeg dras veldig mot det. Mamma var grenseløs. Jeg fascineres, men tåler det ikke.

Det sier den svenske forfatteren Alex Schulman til Dagsavisen. I hjemlandet er han også kjent som kjendisjournalist, blogger, podkaster og TV-vert. Dessuten som medlem av en familie full av kjente journalister og kulturpersonligheter.

Det er denne familien han har basert flere av bøkene sine på. I «Glem meg» fra 2016 handler det om morens alkoholmisbruk, og om hvor mye utryggheten alkoholismen medførte påvirket lille Alex’ oppvekst og voksenliv.

– Alt jeg skriver, er vel et forsøk på å gjenskape barndommen, sånn at jeg kan være i den. Jeg søker rundt etter bevis på at mamma elsket meg. Vil tilbake til kjærlighetens og uskyldens tid, før hun ble syk av alkohol, sier Schulman.

[ Peters mor hadde narsissistisk personlighetsforstyrrelse. Da hun døde, danset han av glede (+) ]

– Vi får ofte høre at barndommen ligger fast, mens framtida er bevegelig. Men jeg tenker at det er omvendt. Framtida ligger fast. Den vet vi ikke så mye om. Men barndommen rører på seg. Den forandrer seg hele tida, idet man lærer mer og mer om den, og om en selv.

[ USA-ferie i år? Denne populære staten bør du unngå om du ikke er hvit og streit, sier amerikansk organisasjon ]

«Malma stasjon»

Alex Schulmans nyeste roman, som nå foreligger på norsk, heter «Malma stasjon». I den skriver han ikke om navngitte familiemedlemmer, men om fem oppdiktede personer som alle tar toget fra Stockholm til Malma.

En jente reiser med pappaen sin. Et ektepar krangler. En enslig kvinne sitter alene. Etter hvert avdekkes båndene dem imellom.

Også «Malma stasjon» er en fortelling om hvordan traumer kan gå i arv.

– Den svenske forfatteren Stig Dagerman sa en gang at «min lykkelige barndom har stjålet sju gode romaner fra meg». Jeg har det omvendt, sier Schulman.

[ Vonde tanker? Du er ikke alene. Snakk om det! ]

Barnefordeling

I «Malma stasjon» overhører ei jente foreldrene krangle om hvem som skal beholde hvilken datter etter skilsmissen. Begge vil heller ha søstera enn hun som overhører samtalen, «den vanskelige».

Hva gjør det med et barn å oppdage noe sånt? Går det an å bli en stødig voksen eller en trygg forelder da? spør romanen indirekte.

– Den jenta er meg. Akkurat det der skjedde med meg da jeg var sju. Foreldrene mine krangla og fordelte meg og brødrene mine, og jeg var den gutten ingen ville ha, sier Schulman.

[ «Ingrid oppdager til sin sorg at de små barna er blitt store. Avgrunnen åpner seg» (+)  ]

– Jeg er bærer av giften som renner fra generasjon til generasjon. Men jo mer man lærer om sin egen barndom, dess større mulighet har man til å stoppe giften. Jeg mislykkes selv, hele tida. Men takket være årevis med terapi, vet jeg at jeg ikke fører alt det aller vondeste videre. Jeg garanterer at mine barns barndom var tryggere enn min var, sier forfatteren, og fortsetter:

– Vi kjemper på for å bryte den vonde sirkelen. Men når det likevel glipper i en eller annen situasjon, når vi – eller jeg – mislykkes likevel, er selvhatet desto større, sier han.

[ Barnevernstrid topper Netflix internasjonalt ]

«Bränn alla mina brev»

Alex Schulman har alltid vært åpen om at bøkene hans i flere tilfeller er basert på faktiske personer.

– De er likevel romaner. Fiksjonaliserte. Jeg dikter opp fiktive rammer for det faktiske biografiske stoffet, sier han.

Spørsmålet om hva som er fiksjon og hva som er fakta, fikk nylig ny aktualitet i Sverige, fordi en journalist mente at Schulmans bok, «Bränn alla minen brev», er basert på løgnaktig framstilling av virkeligheten.

[ – Vold? Å være mot offentlig korrupsjon? (+) ]

Virkelighetsdebatt

I romanen tar Schulman for seg mormoren og morfarens ekteskap, inkludert mormorens utenomekteskapelige forhold til forfatteren Olof Lagercrantz, og hvor sint det gjorde morfaren. Boka fins ikke på norsk, men er blitt film med Bill Skarsgård, Asta August og Gustav Lindh i de bærende rollene.

Schulman nekter for at han farer med «løgn» i boka, slik den svenske journalisten skrev.

– Debatten dere hadde rundt Vigdis Hjorth i Norge, er nå kommet til Sverige, med meg i sentrum. Jeg vil bare at den skal gå over, så jeg kan konsentrere meg om arbeidet mitt igjen.

– «Bränn alla minen brev» er basert på faktiske brev mellom besteforeldrene mine og Olof Lagercrantz, og på ulike dagboknotater. De kildene lyver ikke. Ikke jeg heller, sier han.

[ På kino snart? Her får du anmeldelsene ]

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]