Bøker

Hans prest skyter en mann

Dyp snø og dyp skog er det mest eksotiske Anders Totland kan tenke seg. Dit ville han sende en prest. Med våpen.

– Folk har helt urimelig stor tillit til prester! sier Anders Totland.

Siden han skrev sin første bok i 2015, har det kommet hele fjorten til, alle i ulike sjangere. Mange for barn og ungdom, men siste bok ut er for voksne. «En rølpethriller på grensa til krim», kaller forfatteren romanen «Til jord skal du bli».

Prestesønn

I hovedrollen der: den pensjonerte presten Jacob Juul. Han er dessverre kommet i skade for å skyte en mann. Faktisk allerede i bokas aller første kapittel. Etter det bare baller problemene på seg.

– Faren min er prest. Siden jeg fylte fjorten, har jeg jobba som kirkeorganist. Jeg oversetter Bibelen til lettlestversjon på oppdrag for Bibelselskapet. Jeg føler jeg vet hva jeg snakker om. Prester er ikke sånn folk virker å tro, sier Totland.

Spinnvill antihelt

Jacob Juul har to binæringer: Den ene helt konkret, han driver nemlig med bier. Den andre litt mindre forventet av en prest, nemlig hjemmebrenning av sprit.

I «Til jord skal du bli» blir han dessuten morfar til en sjuåring, sånn helt ut av det blå. Og altså morder. Det siste var ikke planlagt. Ikke det nest siste heller.

– Jacob er en skrue. Det jeg håpet å få til, og som jeg tror jeg kanskje klarte, var å skape en spinnvill karakter som du heier på, selv om du ikke har noen grunn til det. En usympatisk fyr man likevel får sansen for, forklarer Totland.

Eksotisk på Finnskogen

Han startet ikke med presten, sånn egentlig. Han startet med stedet handlingen finner sted. Nemlig Finnskogen. Dit sender han presten Juul, som egentlig er vestlending.

– For meg er dyp snø og dype skoger noe av det mest eksotiske som fins. Akkurat nå, når snøen laver ned også her på Vestlandet, er det litt komisk. Men jeg har vært på bokturné på Østlandet i tjue minusgrader, og tenkt at vi lever i helt ulike verdener. Her hjemme vet jeg jo at snøen er smeltet bort lenge før julaften, sier bømlingen Totland, som bor på Valen i Kvinnherad i Sunnhordland. Altså på Vestlandet.

Det er lang tradisjon for at prester blir sendt til steder der de ikke har noen forutsetning for å klare seg.

—  Anders Totland, forfatter

Rett mann, feil sted

Presten Juul gjør så godt han kan for å passe inn. I starten øver han for eksempel på å si «je» og «itte». Det går bare sånn passe.

– Det som er gøy med å bruke en prest som hovedperson, er at det er lang tradisjon for at de blir sendt til steder der de ikke har noen forutsetning for å klare seg. Jeg ble selv flytta fra barndomshjemmet mitt som tenåring fordi far ble prest et annet sted, sier Anders Totland.

Gøy for alle

De forrige bøkene hans, særlig voksenbøkene, har – stadig ifølge forfatteren selv – vært mye tristere enn «Til jord skal du bli».

– Dette er en direkte reaksjon på den forrige boka mi, «Vindmøllekampen», om folks motstand mot vindkraft. Jeg ville skrive noe som ikke er inderlig og nært, trist og vondt. Noe som bare var gøy. Jeg ville ha det gøy selv mens jeg skrev, i håp om at det ville smitte over på leseren, sier han.

Spør Twitter!

Gøy ble det. Også underveis. Ikke minst fordi Totland involverte alle han kjenner – og ikke kjenner – i skrivinga.

– «Du er ikke så god til å finne på historier, men du kan skrive godt om hva som helst», sa en redaktør en gang til meg. Jeg er enig. Så jeg bestemte meg for å spørre Twitter og Facebook om hjelp. Før var jeg kokk som drev med matauk og hagebruk. Siden har jeg vært lokalavisjournalist i mange år, skrevet en rekke bøker, og drevet med mye annet rart. Det betyr at jeg har veldig mange forskjellige følgere i sosiale medier.

Gruppearbeid: måter å dø på

Så da Anders Totland spurte folk på Twitter om hadde forslag til morbide, men likevel ikke veldig triste, ting folk kan ha dødd av på bygda på åttitallet, fikk han over 250 ulike svar, fra veldig mange ulike mennesker. Da han spurte etter et godt skurkenavn, fikk han over tusen svar.

– Språkrådsdirektøren og lastebilsjåføren, prester og sykepleiere. Alle hadde gode ideer. Blåserør med giftpiler fra Uruguay kom med i boka. Å bli rygga ned av melkebilen mens man knytter seilerskoa også. Nå sitter jeg på nok ubrukt materiale til at det kan bli en bok til. Neppe en oppfølger, men muligens mer i samme gata. Mer gøy!

Bestselger

Takket være Anders Totland iherdige promoarbeid, og sikkert også på grunn av det idemyldrende gruppearbeidet han inviterte til underveis, ble «Til jord skal du bli» en uventa bestselger, med flere uker på topp-ti-listene over skjønnlitteratur for voksne. Selv om boka ikke er blitt anmeldt noe sted.

– Kanskje fordi dette er humor? Eller muligens bare på grunn av tung konkurranse i høst. Uansett har jeg fått veldig mange gode tilbakemeldinger fra lesere. Det er mitt viktigste mål, å nå flest mulig nye lesere. Særlig barne- og ungdomsbøkene mine lever gode og lange liv fra før, godt hjulpet av lærere og bibliotekarer rundt omkring.

Filmmanus

Ukene på bestselgerlista er imidlertid ikke grunnen til at boka nå skal bli film. Filmrettighetene ble solgt før boka i det hele tatt var ute.

– En dyktig agent solgte manuset til Paradox film, som er eid av SF Studios, på Filmfestivalen i Haugesund, sier Anders Totland.

Boka er faktisk en ganske koselig julefortelling.

—  Anders Totland, forfatter

Så nå sitter han hjemme og skriver filmmanus om Jacob Juul, birøkter og morfar, og opplevelsene hans på Finnskogen.

– Jeg ser dette som en slags voksenopplæring der jeg jobber med en produsent, med mål og håp om at dette er noe jeg kan gjøre mer av også senere. Etter hundre reisedøgn i året de siste fem åra, og en familie som tidvis knapt husker hvordan jeg ser ut, er planen å jobbe me hjemmefra framover. Da må jeg gjøre andre ting enn å stå på scenen.

Julefortelling

Dermed tilbringer forfatteren adventstida sammen med Jacob Juul og alle de andre figurene fra «Til jord skal du bli»:

Den lesbiske nypresten, kjent som Maria Møy. Lensmannen, som er Jacobs jaktkamerat. Gubben Anjo, som har en finger med i så mangt av det som skjer i bygda, ikke minst brennevinsproduksjonen. En dame i barnevernet og en annen i sykehjemstjenesten. Og ikke minst Jacobs splitter nye, sju år gamle barnebarn, med det velklingende Isabella Donnatina.

– Boka er faktisk en ganske koselig julefortelling. Ting skjer gjennom en uke i adventstida, og handlingen avsluttes på julaften, sier Totland.

The Pogues på kirkeorgel

Hans egne juleplaner er klare, i år som i fjor:

– Som pensjonert kokk, er det min oppgave å lage julemiddagen. Men før den settes på bordet, skal jeg spille kirkeorgel på to julegudstjenester. I den ene kirka er det fast tradisjon at jeg spiller Fairytale of New York som postludium. Det har jeg gjort det siste ti åra. Idet siste tonen fra New York toner ut, er det jul, sier Anders Totland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---







Mer fra Dagsavisen