Nominasjonene til årets Bragepris ble offentliggjort torsdag, og blant de nominerte i klassen beste sakprosa for voksne er Åsne Seierstad med «Afghanerne»: Dokumentarboken hvor hun dro tilbake til Afghanistan etter at USA hadde trukket seg ut og overlatt landet til Taliban. Hun skrev boka i hemmelighet i vår, og offentliggjorde bokprosjektet først i sommer. I boka møter hun tre representanter for den afghanske befolkningen: En Taliban-kriger, en kvinneaktivist og en ung kvinnelig student, som har blitt nektet utdanning av Taliban.

– Jeg er glad og stolt over å bli nominert til Brageprisen. Jeg ble helt overveldet da jeg fikk nyheten, og jeg ble rørt over juryens begrunnelse, sier Åsne Seierstad til Dagsavisen.

«I en formidabel fortelling synliggjør “Afghanerne” hvordan afghanske kvinners situasjon endres over natten, at fremtidsdrømmer knuses og at deres fremtidige skjebner ligger i hendene på religiøse fanatikere (...) Boka målbærer implisitt kritikk av vestmaktene mislykte engasjement i Afghanistan» heter det blant annet fra nominasjonsjuryen, som konkluderer: «Åsne Seierstad står fram som en modig fortolker av vår nærmeste samtid».

– Jeg ser på meg selv som en nysgjerrig formidler av vår samtid. «Modig» er jo ikke noe jeg vil kalle meg selv, så det får være juryens ord, sier Seierstad til Dagsavisen.

– Jeg ser på denne nominasjonen som en enorm anerkjennelse. Juryen har skjønt mitt prosjekt med boka, som er å formidle livet i Afghanistan, sier Seierstad.

Hun fikk Brageprisen i klassen sakprosa for sin forrige bok, «To søstre» i 2016. I 2002 fikk hun verdenssuksess med sin reportasjebok fra Afghanistan, «Bokhandleren i Kabul», som også ble Brage-nominert. Boka ble senere sterkt omstridt, da bokas hovedperson saksøkte Seierstad for krenkelse av privatlivets fred. Saken gikk helt til høyesterett, der Seierstad fikk medhold.

Reagerer mot Aftenposten og NRK

Årets bok «Afghanerne» har fått en rekke rosende anmeldelser, men Seierstads metode har også vært omdiskutert blant kritikerne. Flere har etterlyst en tydeligere fortellerposisjon i boka. Seierstad har fulgt mottakelsen av boka, og selv om den har vært overveiende positiv, karakteriserer hun deler av kritikken som «useriøs».

– Jeg skulle ønske vi hadde et tydeligere skille mellom sakprosa-anmeldere og skjønnlitteratur-anmeldere. Det er veldig merkelig når NRKs anmelder uttrykker at han må lese 150 sider før han skjønner at boka er en dokumentar, og at det er et metodekapittel bakerst, kommenterer Seierstad.

Lørdag deltar Åsne Seierstad på Norsk sakprosafestival på Litteraturhuset i Oslo, der hun forteller om arbeidet med «Afghanerne».

– Jeg synes Afghanistan og de skjebnene jeg har beskrevet har kommet i bakgrunnen i mottakelsen. Det er beklagelig. Jeg har unngått å skrive meg selv inn i boka for at personene jeg skriver om skal tre tydeligere fram. En usynlig forteller er en mer effektiv fortellermåte. Hvis jeg i boka til enhver tid skulle redegjøre for hvilken buss jeg har tatt og hvor kaldt jeg synes det er, ville det bare bli forstyrrende. Sånn valgte jeg å skrive denne boka. Neste gang jeg skriver bok, kan det hende jeg velger en annen posisjon, sier Seierstad.

– Jeg reagerer også når Aftenpostens anmelder foreslår at de tre personene i boka burde møtes og konfrontert hverandre. Mener hun virkelig at jeg skulle arrangert et møte mellom en feltkommandant i Taliban-regimet og en uskyldig kvinnelig student som gjemmer seg? Det synes jeg er useriøst, sier Seierstad.

I klassen for sakprosa ble også Aage Borchgrevink nominert for sin bok om Vladimir Putin, Trygve Riiser-Gundersen for sitt storverk om Haugianerne, og Alfred Fidjestøl for sin biografi om Georg Johannesen.

[ «Leave» er mer knep enn knask ]

Tegneserie nominert

I årets åpen klasse, som var sakprosa for barn og unge, er en av de nominerte en tegneserie: Ida Kristine Larmo med sin tegneseriebok om senkingen av det tyske fangeskipet «Rigel» under andre verdenskrig.

Blant de nominerte i klassen skjønnlitteratur for voksne var det i år flere gjengangere, med Vigdis Hjorth, Matias Faldbakken og Carl Frode Tiller, som alle har vært nominert tidligere. Den fjerde nominasjonen gikk til en av årets store litterære gjennombrudd, Ingeborg Arvola med «Kniven i ilden».

Blant de nominerte i klassen skjønnlitteratur for barn er Julia Kahrs med «Familien Brattbakk», som allerede er nominert til Bokslukerprisen og ARKs barnebokpris.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Brageprisen 2022

Brageprisene deles ut 24. november. Her er årets nominerte:

Skjønnlitteratur for voksne

• Ingeborg Arvola: «Kniven i ilden»
• Matias Faldbakken: «Stakkar»
• Vigdis Hjorth: «Femten år. Den revolusjonære våren»
• Carl Frode Tiller: «Det framande landet»

Sakprosa for voksne

• Aage Storm Borchgrevink: «Krigsherren i Kreml»
• Alfred Fidjestøl: «Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen»
• Trygve Riiser Gundersen: «Haugianerne»
• Åsne Seierstad: «Afghanerne»

Barne- og ungdomsbøker

• Julia Kahrs: «Familien Brattbakk»
• Hilde Myklebust: «Splintra»
• Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig (ill.): «Grisaldo»
• Tyra Teodora Tronstad: «Oppskrift mot ånder som knuser ting»

Sakprosa for barn og unge

• Martin Aas: «Det kuleste fra vikingtiden»
• Aina Basso: «Dei dødsdømde»
• Ida Kristine Larmo: «Rigel. Urettens ekko»
• Peder Samdal: «Mer enn en klubb»

[ Heksebrenning og henrettelser: Hun skriver om dødsstraffens historie  ]

---