Bøker

– Hvis det er gjenferdsfortellinger som kan lokke barn til litteraturen, gjerne for meg

Det blir spenningsbonanza i bokhøsten for barn og unge i år. Men hvor går grensen for hvor mye man kan skremme barn?

– Barn er veldig interessert i spøkelser og døden. Grunnen til at halloween er så stort, er fordi det er skummelt og fascinerende på samme tid.

Det sier forfatter Camilla Otterlei, som har skrevet barneboken «Ekte gjenferd», med illustrasjoner fra Tiril Valeur. Flere norske forlag er i gang med å sette stemningen for mørke høstkvelder, og - ikke minst - halloween. Les stor oversikt her over noen av høstens spenningsbøker for barn og unge.

Blant dem som har satset på spenningslitteratur for unge, er Camilla Otterlei. «Ekte gjenferd» introduserer oss for noen av Norges skumleste gjenferd og spøkelser som hjemsøker hotell og herregårder, kirker og museer, fyrtårn og festninger. Gjenferdene har ulike historier, men deler en tragisk skjebne: De fikk aldri fred i døden og går igjen til evig tid.

Barnebokforfatter Camilla Otterlei har skrevet en spenningsbok for barn.

Følte seg hjemsøkt

Otterlei har selv tre barn, hvorav en av dem er midt i målgruppa de prøver å nå: barn mellom 9 og 12 år. Datteren ville ikke lese, noe Otterlei valgte å ta som en utfordring.

– Om det var for å straffe forfattermammaen sin, vet jeg ikke. Men jeg tenke: Hvordan skal jeg få deg til å lese? Hva kan jeg skrive om som kan lokke deg til bøkene?

På denne tiden var datteren på 11 år veldig opptatt av filosofi og stilte seg undrende til store spørsmål i livet. Selv synes ikke Otterlei nødvendigvis at vanlig oppdiktede spøkelseshistorier er så spennende, men idet noen mener at de har levd på ekte, blir hun fascinert. Dermed satte hun i gang arbeidet med å finne historiske personer som det kunne dokumenteres at hadde levd, kobla opp mot vitner i nåtiden som hevder at de har møtt dem mange århundrer etter at de gikk inn i døden. Og det måtte være flere kilder som hevdet det samme.

– Så presenterte jeg et par av fortellingene for datteren min, som ble skikkelig ivrig. Unge er raske med å si ifra hvis noe ikke er spennende, så da skjønte jeg at jeg måtte finne flere historier.

Otterlei begynte å lete etter flere spennende historier, og ikke bare om hjerteknuste damer, men også menn som av ulike årsaker ikke fikk fred i døden.

– Det var viktig for meg med bredde både i kjønn og geografi. Resultatet ble at jeg nesten ble hjemsøkt selv.

Vanligvis pleier hun å lande innholdslista til bøkene sine ganske raskt. Denne gangen tok det aldri slutt. Hele tiden meldte det seg nye kandidater til boka.

– Det var egentlig en litt spesiell opplevelse, jeg tok meg i å være redd for å overse noen.

Bilde av boka utenfor et av de hjemsøkte stedene.

Undertrykte mennesker

– Kan barn skremmes for mye?

– Jeg har tenkt litt på det. Jeg tror barn ser på ganske skumle ting på strømmetjenester, særlig vold. Unger har egentlig et ganske nedpå forhold til døden, det er gjerne vi voksne som vil pakke det inn. På halloween kler de seg ut med blod og øks i hodet. Døden fascinerer, svarer hun.

Otterlei og illustratør Tiril Valeur har hatt målgruppa i bakhodet når de har jobbet med hvordan de skal presentere historien.

– Jeg synes det har vært en fin mulighet til å fortelle litt om hva slags samfunn vi har og har hatt. Mye handler om et samfunn som undertrykte mennesker; fattige kunne ikke gifte seg med rike, og ble man gravid utenfor ekteskapet var livet ditt ødelagt. Mennesker ble undertrykt i det norske samfunnet, og det skapte disse skjebnene.

Når Otterlei har reist rundt med den kulturelle skolesekken og fortalt om boka for barn og unge, spør hun dem; «er det noen som har lyst til å sove på dette hotellet?». I noen klasserom fyker nesten alle armene opp, i andre er det ingen som kunne tenke seg å oppsøke gjenferdene. Men Otterlei kan skuffe de ivrige spøkelsesjegerne med at de fleste hjemsøkte steder har lange ventelister.

– Mange synes spøkelser er kjempespennende. Jeg tenker også at det er krig i verden, det har vært pandemi, folk dør rundt oss. Verden er ikke dekket i glasur. Det å fortelle en god historie, tenker jeg at barna tåler, og leser de sammen med voksne kan de snakke om følelsene de får etterpå.

"Den angrende sognepresten", illustret av Tiril Valeur for Camilla Otterleis bok "Ekte gjenferd".

Lokke barna til litteraturen

Camilla Otterlei er lærer og veldig opptatt av at barn og unge skal lese. Skal vi få til det, må vi tenke på hva som interesserer dem, mener hun.

– Og vi må lage god breddelitteratur med mange ulike temaer. Spøkelser og gjenferd følger mange barn gjennom livet. Fra at de lurer på om de har et monster under senga når de er fem år, til at de etter hvert begynner å tenke større. Spesielt spennende er det hvis personene faktisk skal ha levd. Så hvis det er spennende gjenferdsfortellinger som kan lokke barn inn i litteraturen, gjerne for meg.

Otterlei er litt nysgjerrig hun også, spesielt etter arbeidet med boka. Det var spennende å finne nye potensielle gjenferd å skrive om, og ved at ulike øyevitner skildret ulike ting, lurte hun på om hun også kunne si noe om at vi mennesker tror på forskjellige ting.

– I vårt samfunn har vi lett for å avskrive alt som er overnaturlig og spirituelt som sprøyt. Selv om det finnes mange ting vi ikke kan forklare, blir det ofte stemplet som fantasi. Men når så mange vanlige mennesker forteller om sine opplevelser, kan det i hvert fall være med på å åpne opp, så man kan reflektere litt rundt ting uten at det trenger å være to streker under svaret, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Mer fra Dagsavisen