Bøker

– Odd Børretzen er en nasjonalskatt

Nå har Lars Ulseth gjort det igjen: Samlet enda flere tekster av Odd Børretzen.

Det er to år siden Lars Ulseth tok kontakt med Nasjonalbiblioteket, og fikk hjelp og tilgang til å søke gjennom gjemmene der. Han lyttet seg gjennom alle lydfilene, og transkriberte dem så Børretzens finurlige funderinger nå kan leses mellom to permer.

Odd Børretzen (1926-2012)

– Det har vært en fest, selv om det tok lang tid, sier Ulseth til NTB, som skred til arbeidet med både glede og stort engasjement.

– Det er kjempeviktig, han er en nasjonalskatt, sier Ulseth om Odd Børretzen, som han begynte å jobbe med i 2002 på plateprosjektene Børretzen hadde sammen med Lars Martin Myhre.

I 2014 samlet Lars Ulseth alle Børretzens sangtekster fra 1969 til 2012 i boken «Så sier vi alt dette!». Den gang ble det ikke plass til kåseriene. Ulseth mente disse fortjente – og krevde – en egen bok. Nå har Ulseth akkurat sluppet «Med andre ord, naturligvis» – en bok inneholdende alle radiokåseriene til Odd Børretzen fra 1960 til 2009.

Overspilt

Alle – iallfall nesten.

– Noen ganger så manglet man visst tape og spilte over lydsporene, forteller Lars Ulseth fra arbeidet med transkriberingen, som han beskriver som «kjempegøy å høre på».

– Jeg overraskes hele tiden over rare vinklinger og fantasien hans, og hvor reflektert og ydmyk han er samtidig som han er en raring. Det første kåseriet er fra 1960, og det var det Rolf Søder som leste. I starten ville nemlig ikke Odd Børretzen lese selv, han måtte overtales, røper Børretzen-kjenneren.

At Odd Børretzen etter hvert til og med begynte å synge, tror Ulseth kan være at han begynte å nynne med da Alf Cranner begynte å synge – og at det utviklet seg til det Ulseth kaller «melodiøs prating».

– Har du lest kåseriene, skjønner du hvor sangtekstene kommer fra. Det er mange av bildene derfra, samt temaer, som han bruker på nytt i sangene, sier Ulseth.

Morsommere enn historiebøker

– Å lese denne samlingen av radiokåserier er en unik tidsreise, som tar deg gjennom landets utvikling i stort og smått fra sekstitallet til et stykke ut på 2000-tallet, sier Dagfinn Nordbø, som har skrevet bokens forord og som ifølge Ulseth har vært Odd Børretzen-fan hele livet og «kan ham for- og baklengs».

– Han har lest gjennom alt, i likhet med Are Kalvø. De er veldig begeistret. Det er også familien, sier Ulseth.

Are Kalvø har også skrevet en konsulentuttalelse, der han fastslår at den lange tidsperioden som kåseriene stammer fra, gjør samlingen til «så mye mer enn bare en stor samling av gode tekster fra en av Norges beste, mest folkekjære og mest særegne humorister».

– Ikke minst blir denne boken også en dokumentasjon av utviklingen til det norske språket og den norske humoren i denne perioden. Studerer du endringene i formuleringene, i skarpheten og i engasjementet, og selvsagt i valget av tema, og supplerer med Ulseths konsise innledende kommentarer til hvert tiår om hvor både Børretzen, landet og kringkastingen sto på dette punktet i historien, så gir denne kåserisamlingen et innblikk i hva vi har vært opptatt av i dette landet de siste 60 årene på en morsommere og mer klargjørende måte enn de fleste historiebøker, lyder det fra Kalvø.

Klart blikk

Ifølge boken startet Odd Børretzens radiokarriere da han ble kontaktet av Johan Vigeland, en sentral skikkelse i NRK som blant annet grunnla den evige Reiseradioen. Børretzen ble bedt om å skrive for radio etter at Vigeland hadde sett og lest hans tegninger og tekster i Dagbladet.

Børretzen ble med i Vigelands programmer, og så meldte Otto Nielsen og ville ha ham til å skrive for sitt «Søndagsposten». Dermed ble kåseriene innført.

– Odds temaer var ofte aktuelle, alltid relevante og allmenngyldige, og forståelige for alle. oppsummerer redaktør Lars Ulseth i boken:

– Selv om temaene ble behandlet i humoristiske ord og vendinger, var det etterlatte inntrykket alltid en klar oppfatning av den egentlige problemstillingen og hva Odd mente om den. Han var aldri noen nostalgiker. Hans humoristiske, ofte harselerende skråblikk på tilværelsen rammet ikke minst hans egen generasjon. Det var trolig en av årsakene til at han fikk en høy stjerne også blant yngre tilhørere. Odd både så og hørtes ut som det norske folks snille, humoristiske onkel.

Odd Børretzen gikk bort i 2012, 85 år gammel.

Odd Børretzen i 2008.




Mer fra Dagsavisen