Bøker

God natt til småbonden

Det er ikke gøy på landet lenger. Eivind Hofstad Evjemo leverer en vemodig avskjedssang til den norske småbonden i «Den nye årstiden».

Dagsavisen anmelder

---

Den nye årstiden

Roman

Eivind Hofstad Evjemo

«Den nye årstiden»

Cappelen Damm

---

«Den nye årstiden» handler om melkebonden Hans Junior, som knapt overlever på en liten gård ved kysten.

Boka kan karakteriseres som en blanding av moderne bondefortelling og dystopisk framtidsroman. Som i tidligere bøker, klarer forfatteren på fascinerende vis å kombinere det virkelighetsnære og trivielle med det tvetydige og foruroligende.

Men småbonden til Evjemo etterlates ikke uten håp. Her er glimt av massasjeinstitutt, gårdskafeer og turister i bobil som mulige veier mot en litt mer lukrativ framtid. Den tykke streken gjennom romanen er likevel den kjærlige skildringen av tradisjonelt bondeliv, av pløying og graving i jorda, rensing av takrenner og foring av den lille flokken på 22 kuer og åtte okser. Og Hans Juniors hang til stille refleksjon over den eldgamle tradisjonen han står i som småbonde. Nå truet av storbruk og monokultur.

Eivind Hofstad Evjemo driver ikke med plott og spenning. Fortellingen flyter rolig av sted ispedd glimt av poesi og humor. Det hele holdt i stramme, litterære tøyler. Kanskje litt for stramme til tider, vil denne leseren mene.

Den tykke streken gjennom romanen er den kjærlige skildringen av tradisjonelt bondeliv

Forfatteren har vist fram sine talenter i tre tidligere romaner. Mye oppmerksomhet fikk han for «Velkommen til oss», om virkningene av 22. juli. En roman som ga ham en nominasjon til den fine franske «Prix Femina». Det er snart sju år siden den siste og mye omtalte romanen «Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet». Derfor er det med forventning man åpner en ny roman av Eivind Hofstad Evjemo.

Det er en illevarslende atmosfære allerede i det korte åpningskapitlet i «Den nye årstiden». Der fortelles det om noen barn som drar inn i en skog av sitkagraner for å finne et juletre. Denne monokulturen er anlagt for å skjerme dyra og beiteområdene for vind og vær, heter det, og har slettet ut det gamle mangfoldige landskapet. Et av barna har på ulovlig vis dratt med seg en motorsag inn i skogen. Det hele ender på tragisk vis.

Denne korte, brutale åpningen på romanen blir stående som et slags ondt varsel. Den har noe av fabelens og eventyrets atmosfære, og har gitt forfatteren mulighet til å male fram endringene i naturen på fineste, lyriske vis: «Den soniske lyden i landskapet gikk fra å være åpen og fri til å bli et seigere, ruggende brus.» Også hubroen forsvinner når den ikke lenger kan overskue landskapet med sitt sveipende blikk.

Melkebonden Hans Junior gjør seg mange tanker og refleksjoner om natur og husdyrhold, formidlet i treffende, presise linjer.

Romanen er delt inn i fem kapitler som tar for seg forskjellige tidsepoker på gården. Også faren, Hans Senior, får komme til orde med glimt fra en annen og bedre tid for småbonden. Da han dør, blir Junior alene om det daglige strevet, i likhet med Johan på nabogården. Johan gir opp bondelivet og satser på fast arbeid i kommunen. Gården blir et hotell der han overnatter. Etter en tid gifter han seg med en driftig kvinne fra Thailand som åpner massasjeinstitutt i kårboligen.

Hans Junior insisterer på å videreføre den tradisjonen som generasjoner før ham har arbeidet fram. Men det er traurig å være alenebonde når jula kommer: «På julekvelden skrapte han kjøttet av en peppermakrell, stekte seg en karbonade og var i seng før ti».

Det skjer et stort skifte i Hans Juniors liv da veterinæren og inspektøren Sylvi fra Mattilsynet dukker opp på tunet hans. Bonden Hans nærmer seg status som innbarka ungkar, men finner fort og lett tonen med veterinæren. Eivind Hofstad Evjemo formidler fint den forsiktige tilnærmingen mellom disse to godt voksne menneskene. Ikke hverdagskost å lese om klønete sex i våre dager, men nydelig formidlet i denne romanen.

De blir to om det strevsomme bondelivet. Men trist nok blir det ingen etterkommere.

I siste delen av romanene inntreffer en ny tid som peker mot en framtid med dystopiske trekk. Årene og klimaendringene har innhentet livet på landet. Bonden Hans er igjen alene på gården, storparten av tiden. Sylvi er syk, og tilbringer store deler av tiden på et sykehjem. Det er vannmangel, dyrene skranter og napper i tørt gress. Hans Junior plages av mengder med flått som plutselig overfaller dyr og mennesker.

Det er en alarmerende undergangsstemning i romanens avslutning, men også den skrevet fram uten store ord. Romanen er som helhet blitt et vemodig farvel til tradisjonelt bondeliv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen