– Gode leseferdigheter legger grunnlaget for alt man gjør i livet, til og med matematikk blir lettere å forstå seg på hvis du har god leseforståelse. Det er essensielt, og kan tilegne deg inspirasjon i alle aspekter i livet.
Det sier Christer Eckermann til Dagsavisen, som sammen med kona Clare Eckermann startet firmaet Snuti, som utvikler spillbaserte lesekampanjer. Ekteparet Eckermann vil at alle skal elske å lese, og siden de startet Snuti i 2012 har de hjulpet Norges barn med å lese gjennom spillbaserte lesenettsider, som Sommerles og Norli Junior sin lesekonkurranse. Målgruppen er 1. til 7. trinn, og i fjor hadde Sommerles 160.000 brukere, som tilsvarer 36 prosent av alle barn i hele Norge innenfor aldersgruppen.
Nylig skrev Dagsavisen en sak om Ipsos-rapporten Barn og ungdom 2022, som blant annet viser at halvparten så mange gutter som jenter ikke leser bøker. Det slo Forleggerforeningen alarm om, og kaller det en av våre viktigste nye likestillingsutfordringer.
[ Færre gutter enn jenter leser: – Vi står overfor en stor likestillingsutfordring ]
Kronprinsessen
Sommerles er bibliotekene landet over sin årlige lesekampanje, og strekker seg fra 1. juni til 31. august, mens Norlis lesekonkurranse strekker seg fra september til desember. Målet med Sommerles er å motivere unge til å lese mest mulig gjennom en lang sommerferie. Kampanjen er i regi av bibliotekene og barn i hele Norge kan være med.
Eckermann bruker begrepet «spillifisering» om lesekampanjene deres, som brukes når man tar elementer fra spillverden og bruker de til andre formål, som i dette tilfellet: å motivere til lesing. I Sommerles-kampanjen registrerer barna bøkene de leser, bygger seg opp i level og får poeng i form av digitale utmerkelser hvis de har lest tre bøker av samme forfatter, lest en lang bok, skrevet en omtale eller lagt til venner i kampanjen.
– De kan også følge med på hva vennene deres leser gjennom sommeren. Det skaper sosial interaksjon mellom barna, og gjør at de kan snakke om bøkene i hverdagen.
Sommerles er deleid av fylkeskommunen og ekteparet Eckermann. I år var det kronprinsesse Mette Marit som sto for åpningen av den digitale kampanjen, og både nåværende statsminister Jonas Gahr Støre og tidligere statsminister Erna Solberg har tidligere bidratt til å fronte kampanjen og oppfordre barn til å delta i den.
– Det er veldig rørende og betyr mye for oss, sier Eckermann.
[ – Jeg er glad for å kunne skildre en kvinne på 40+ ]
Solskinnshistoriene
Det startet som en kampanje for Vestfold og Telemark fylkeskommune, som Eckermann digitaliserte. Siden den gang har kampanjen utviklet seg fra år til år, og er nå noe helt annet enn det som først var skissert.
– Vi har lært hva barna liker og hvordan dette funker. Også har vi gått bort fra at det skal være en konkurranse, sier Eckermann.
Mens Sommerles tidligere også var konkurransebasert, slik Norli Junior sin lesekonkurranse er, har det nå gått over til at barna som deltar konkurrerer med seg selv. Det har vist seg å være effektivt.
– Vi har fått høre mange historier fra foreldre som har barn som ikke likte å lese, men som gjennom en slik kampanje ble motivert til å prøve og deretter opplevde lesing som givende i seg selv.
[ Mer krim fra forlaget som oppdaget Ulstein og Flood ]
Intern vs. ekstern motivasjon
I Snuti har de lagt mye vekt på balansen mellom ekstern og intern motivasjon, hvorav intern motivasjon er når du finner oppgaven givende i seg selv, og derfor utfører den, mens ekstern motivasjon går ut på at du får goder, som for eksempel lønn, for å gjøre oppgaven. Konseptene i Sommerles bygger på ekstern motivasjon.
– Det er for at barna skal kunne oppdage sin egen interne motivasjon i bøkene. Men faren med ekstern motivasjon, er at når den forsvinner har man kanskje gjort den interne motivasjonen verre. Det langsiktige målet er at barn skal lese fordi de synes det er gøy, derfor må de ikke bli avhengige av lesekampanjer for å kunne lese.
– Samtidig øker den eksterne motivasjonen lesehastigheten, som gjør det lettere å bli internt motivert.
Eckermann understreker at ekstern motivasjon bør ha en tidsbegrensing. Derfor har de satt Sommerles til å vare i tre måneder.
– Folk mente det var galskap å stoppe en slik kampanje, men hadde vi ikke gjort det hadde det ikke fungert. Barna må ha en pause, og oppdage om de faktisk liker å lese uavhengig av kampanjen.
Jevnere kjønnsfordeling
Eckermann legger vekt på at bibliotekene har mye av æren for at Sommerles har fått 160.000 brukere og stor medvind. I snitt leser hvert barn som deltar 14 bøker, og hver bok er på cirka 100 sider. I løpet av sommeren har dermed barna lest 1400 sider hver.
– Leselysten er ganske sterk gjennom hele 1. til 7. trinn, mens den svekkes i ungdomsårene. Vi ønsker inderlig å også kunne jobbe med ungdom, men da trenger vi flere folk, større kampanjer og større budsjetter, sier Eckermann.
Den nyeste Ipsos-rapporten viser tydelige forskjeller mellom hvor mange jenter og gutter som leser bøker. At færre gutter leser ser de også i Snuti, men det er i ferd med å jevne seg ut. I fjor var 44.9 prosent av brukerne gutter, mens det var 40 prosent da de starta i 2014.
– Vi ser en forbedring på kjønnsforskjellene over tid, antall gutter som deltar trapper seg sakte oppover. Det har vært en god utvikling, sier Eckermann.
[ Anna Gutto med premiere på «Paradise Highway» i Locarno ]
Viet livet til kampanjene
Christer Eckermann har selv hatt dysleksi gjennom hele oppveksten og leste sin første bok på eget initiativ da han var 19 år.
– Jeg hadde null leselyst da jeg vokste opp, ble mer interessert i bøker som voksen, men jeg har oppdaget bøkene sammen med barna i det arbeidet vi har gjort. Det har hatt mye å si for meg, jeg har en lesehastighet som jeg ikke klarer å forbedre. Jeg har lav leseforståelse, leser tregt og koser meg mest med ungdomsbøker, sier han.
Kona Clare Eckermann, som er fra Wales, møtte han da de begge studerte. Sammen flyttet de til Norge og startet sitt eget firma. Planen var å drive med spillutvikling, men da fylkeskommunen trengte hjelp til å digitalisere en lesekampanje, ble businessideen snudd til å handle om spillifisering av lesing.
– Vi får brukt vår kunnskap innenfor spillutvikling til å bidra til øke leselysten blant barn. Vi har lært mye om hvordan motivasjon fungerer, sier Eckermann.
Siden den gang har de viet livet sitt til firmaet og kampanjene. Etter å ha bodd en stund hos Christer sine foreldre, var Snuti til slutt klar til å stå på egne bein, og ble levebrødet deres.
– Arbeidet vi har gjort har styrt alt rundt oss. Vi har til og med timet når vi skal få barn ut ifra når kampanjene iverksettes. Det er fint å kunne bidra til økt leselyst blant barn, for dette har vært livet vårt de siste årene.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
