Folk skal skremmes. Men det funker ikke

– Dødsstraff skal skremme folk fra å utføre alvorlige forbrytelser. Det er argumentet for. Argumentet mot, er at det ikke funker. Folk dreper likevel, også i land med dødsstraff, sier Aina Basso.

Hun er historiker, og forfatteren av en lang rekke bøker for barn, unge og voksne, både sakprosa og skjønnlitteratur. Nylig ble hun tildelt Samlagsprisen for 2022, fra før har hun nominasjoner til Brageprisen, Kulturdepartementets litteraturpris og Nordisk råds pris for beste barne- og ungdomsbok på CV-en.

[ Debutroman med Susanne Sundfør-referanser (+) ]

Skarpretter

Siste bok i rekka er «Dei dødsdømde». Det er en faktabok om dødsstraffens historie, både i Norge og andre land.

– Egentlig hadde jeg tenkt å skrive en bok om skarpretteren, altså bøddelen. I arbeidet mitt som historiker, dukket dødsstraff og benådning stadig vekk opp i kildene. For oss i Norge i dag er nok dødsstraff ganske fjernt. Det har vært avskaffet så lenge. Samtidig vet vi at land vi kjenner oss nær, som USA, fortsatt har dødsstraff. Hvorfor har en demokratisk stormakt det ennå? Det er et interessant spørsmål, sier Basso.

[ Er det innafor å innrømme erotiske drømmer om Putin, lurer dette stjerneskuddet på (+) ]

Virker ikke

Argumentet, både i USA og i land vi i enda mindre grad ønsker å sammenligne oss med, som Kina, Irak og Saudi-Arabia, er altså avskremmingseffekten.

– Problemet med argumentet, er at det ikke virker. Dødsstraff er ikke avskrekkende. Folk utfører drap også i land med dødsstraff. Mange begår drap når de er psykotiske, lider av vrangforestillinger, er rusa eller i affekt, altså i en tilstand der de ikke vurderer konsekvenser, sier Basso.

[ Her straffes ungene for foreldrenes forbrytelser ]

Fritz Moen

I tillegg er muligheten for justismord et viktig motargument.

I «Dei dødsdømde» skriver Aina Basso om Fritz Moen-saken. Fritz Moen satt over tjue år i fengsel for to drap han ikke hadde begått. Han rakk å oppleve at han ble renvasket for det ene drapet, og gledet seg over det. Han ble også renvasket for det andre, men dessverre først etter at han døde.

– Hadde han blitt henrettet, hadde han åpenbart ikke opplevd noen av frifinnelsene. Ifølge en amerikansk studie var trolig en av fem dødsdømte i USA fra 1974 til 2004 uskyldig dømt. Mange ble henrettet, sier Basso.

[ Glem Keanu Reeves i skinnfrakk. Lauren Groffs «Matrix» feirer kvinnelist og praktisk arbeid (+) ]

Terrorist

Likevel er folk i Norge muligens på glid.

– En meningsmåling fra 2019 viste at antallet menn som var for dødsstraff, nesten hadde doblet seg siden 2004. Jeg vet ikke, men lurer på om det kan ha med terror å gjøre. Etter 22. juli var det mange som sa at politiet bare burde skutt terroristen. Hvorfor får han mer oppmerksomhet, i rettssak og ankesak, og dessuten mulighet for å fortsette å spre budskapet sitt fra fengselet, undrer folk. Men poenget er at vi har bestemt at staten ikke skal ta liv, ikke engang i en krigssituasjon, sier Aina Basso.

[ Leilighet som er bygget så krøkkete at det ikke er plass til seng? Det fins faktisk (+) ]

Falsk prinsesse

I Norge hadde vi dødsstraff i loven helt fram til 1979. Noen landssvikere ble henrettet etter krigen, men i fredstid er ingen blitt henrettet siden 1876.

«Dei dødsdømde» tar for seg historiske eksempler på hvem som ble dømt til døden før det, og for hva: En kvinne utga seg for å være arveprinsesse uten å være det på 1300-tallet; en presteenke ble brent på bålet for hekseri i Bergen på 1500-tallet; to søsken begikk incest på 1600-tallet; et søskenpar drepte moren sin på 1700-tallet.

[ – Navere er ikke late (+) ]

Seriemorderske

Aina Basso skriver også om Kautokeino-opprøret på 1800-tallet, og om Sofie Johannesdotter, en svensk seriemorder. Hun var den siste personen som ble henrettet i Norge, i 1876.

– Eksemplene viser utviklingen i tankegangen rundt dødsstraff gjennom hundreårene. Hva regnes som lovbrudd, og hvordan straffes de? Vi mangler ordentlig statistikk over hvor mange som er blitt henrettet i Norge gjennom tidene. Før 1600-tallet har vi få pålitelige kilder, mest sagalitteratur og sagn. Det som fins av kilder, er for eksempel rettsdokumenter, som kan være knappe. Som i saken der en fjortenårig jente og hennes tiårige fosterbror slår moren på gården i hjel med øks. Hva ligger bak der? Ble barna dårlig behandlet? Var jenta psykisk syk? Kildene sier ingenting, og jeg vil ikke spekulere. Men man lurer man jo på hva som får en tenåring til å begå en så alvorlig forbrytelse, sier Basso.

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Hekseri og blodskam

De kildene vi har, forteller ifølge forfatteren at både kvinner og menn fikk dødsstraff.

– Menn ble ofrere dømt for for drap og vold, mens åtti prosent av de som ble henrettet for trolldom og heksekunst, var kvinner. Kvinner ble dessuten dødsdømt for seksuelle forbrytelser, som blodskam, altså incest. Hvor mange av tilfellene som var frivillig omgang mellom familiemedlemmer, og hvor mange som var kvinner som ble voldtatt av mannlige, ofte eldre, slektninger, vet vi ikke. Det fantes lover mot voldtekt, men det ser ut til at retten ofte så bort fra disse. En av sakene jeg skriver om i boka, der ei tenåringsjente på 1730-tallet hadde fått et barn med stefaren sin, og kunne dømmes til døden for dette, er ett eksempel. De to ble imidlertid ikke tildelt dødsstraff, men straffarbeid på livstid, sier Basso.

[ Grünerløkkas beste restauranter? Her er oversikten (+) ]

Kvinner

«Dei dødsdømde» er sakprosa. Aina Basso skriver også skjønnlitteratur, alltid historiske romaner, både for voksne og yngre lesere.

– Det er noe med distansen. Jeg vegrer meg veldig mot å utlevere meg selv, mitt liv og mine følelser. Ikke vil jeg utlevere menneskene rundt meg heller. Og jeg er tydeligvis ikke så god i å finne på selv. Men det trenger jeg heller ikke, når det er så mange spennende ekte hendelser å ta av. Jeg skriver ikke direkte om de faktiske personene, men inspireres av dem, og av de historiske kildene. Jeg har som prosjekt å løfte fram kvinner. Folk i randsonene generelt er ikke så omskrevet i historisk litteratur, der er det fra før veldig mange menn og kriger, sier Aina Basso.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen