Bøker

«Som leser blir man forført av det språklig virtuose og samtidig frastøtt av det avskyelige»

Det er overgriperen som forteller i nederlandske Marieke Lucas Rijnevelds roman «Min kjæreste skatt». En brutal, ubehagelig fortelling ikledd et poetisk, billedrikt språk med påfyll av bibelske sitater og moderne sangtekster.

Marieke

---

ROMAN

Marieke Lucas Rijneveld

«Min kjæreste skatt»

Oversatt fra nederlandsk av Hedda Vormeland

Solum Bokvennen

---

Denne leseren har sjelden eller aldri lest noe lignende, men så er Marieke Lucas Rijneveld allerede et erklært litterært fenomen. Han vant Bookerprisen med debutromanen «Kveldens ubehag» fra 2018. Også det en roman om omsorgssvikt og seksualitet, iscenesatt på landsbygda. Fortelleren i «Min kjæreste skatt» er den 49-årige dyrlegen Kurt, som i romanens åpning går rett på sak og henter fram høysommeren i 2005 da han første gang la sitt blikk og sin hete lengsel på den 14 år gamle, «uplettede» jenta som han gjennom bokas 300 sider påkaller som «du». Fra fengselscella har han bestemt seg for å erindre de «avskyelige « handlingene han er dømt for - i en dagboklignende fortelling.

Og ordene renner ut i en eneste stri strøm, der avskyen for egne handlinger hele veien kolliderer med de heteste kjærlighetserklæringer til den utvalgte, til «praktdyret», til «yndlingskalven». Slik beskriver han egne følelser: «Den gjenstridige sommeren lå du som en kalv i seteleie på mine sykelige lengslers fødestue, jeg var vanviddets håndlanger, jeg visste ikke hvordan jeg kunne klare å ikke ville ha deg…»

«Min kjæreste skatt»

Typisk for romanen er de lange sveipene av noen setninger, som tidvis fyller hele sider uten punktum. Det er en krevende, men også effektiv litterær metode Marieke Lucas Rijneveld benytter seg av - med imponerende kontroll og kreativitet. Han binder leseren til masta med setninger som haster avgårde gjennom et landskap som damper av kumøkk, blomsterduft og forbudte drifter. Dette minner både om «stream of consciousness» og Proust, men har likevel sitt helt originale avtrykk. Det er en kraft og vitalitet i denne fortellingen som er spesiell. Som leser blir man forført av det språklig virtuose og samtidig frastøtt av det avskyelige i handlingene som beskrives. Den brutale virkeligheten glaner tidvis rett på deg.

Det handler om to skadede mennesker. Dyrlegen Kurt er en hjemsøkt mann. Barndommen og oppveksten var preget av en mor som forgrep seg seksuelt på sønnen, minnene drypper inn i teksten gjennom Kurts erindringer, som også farges av de skremmende bildene av en mann som hengte seg. Han er familiemann med hustru og to sønner. Og hans besettelse av det fjortenårige «praktdyret» som han tidvis bruker som navn på jenta han forgriper seg, problematiseres ytterligere ved at hun forelsker seg i dyrlegens sønn. Og at hans kone Camillia har henne som elev på skolen.

Praktdyret, eller Putto eller den kjæreste skatten er i flimringsstadiet mellom jente og kvinne og knytter seg lett til den voksne mannen. Hun er begavet langt over det normale, men også skjør og trygghetssøkende, og finner støtte og forståelse i den voksne mannen. Beskrivelse av denne forkvaklende relasjonen er beskrevet med en intensitet, innsikt og litterær kompetanse som er usedvanlig. Fremheves må også oversettelsen til Hedda Vormeland.